hits

Behandlings tilbud i midt Norge traume pasienter

Jeg har brukt ganske god tid p se hvilket mandat traume dgn har. Og hvordan de forvalter det. De har jo begynt med en "ng"behandlings metode. Det har vrt vanskelig f tak i informanter som faktisk har mottatt denne type behandling. men jeg har n ftt satt meg inn i hva den vr ut p. Som behandlings metode har jeg ikke s mye kritikk komme med. Men der jeg stiller meg sprsml er har dgn ved Nidaros spisset seg for mye slik at flere som kunne trengt dgnbeha doing n str uten et tilbud. Uten at jeg har fulgt mest med p denne siden . Men etter ha scrollet enn del ser jeg f referater fra mter mellom lmso og Nidaros. Det er faktisk en bred enighet blant behandlere ved dgn og poli klinikk at for motta denne type behandling s br man ha kommet et godt stykke i sin egen historie. Det str i sterk kontrast til mandat til dgn. Der det str de skal ta imot de sykeste. Jeg tr pst at jeg kjenner brukergruppen godt. etter ha hatt flere dgnopphold med traume behandling. S ser jeg at mange av de som jeg har  vrt med. Ville ikke p de tidspunktene vrt klare for en slik type behandling. Den ville gjort vondt vre. Det som ogs er motsigende er at dgn sier de skal vre en linje 3 i behandling dvs at alt annet skal vre prvd frst. Men via mandat s tar man inn brukere som ikke har ftt noen type for traume Behandling. Det man kan konkludere med er at en stor del av bruker gruppen har ftt et drligere tilbud enn tidligere nr Nidaros hadde en annen type Behandling. Har lmso glemt disse. For etter samtaler medpsykologer ved Nidaros og psykologer og fagmilj som str utenfor s sier de egentlig det samme . Utenom at Nidaros motsier seg selv titt ofte. Som f.eks at de skal vre linje 3 . Men s er de likevel en form for linje 1. I inntak s legger man blant annet inn omsorgsbehov dvs man utelukker de som kunne trenge denne typen intensiv Beha deling men som ikke har et s stort omsorgsbehov til begynne med. Saken er jo at dette er en ganske s tff behandlings metode s omsorgsbehovet under behandlingsperioden vil vre der. Nr man startet dgnbehandling ved Nidaros snakket man om fase 1,2 og 3. Porlonged exposure behandling faller kjapt inn i fase 3. Dvs at de som trenger fase 1og 2 ikke har noe dgn tilbud. Det som ogs int man sier at med denne behandlingsmetoden skal man jobbe med Unnvikelse. Men i neste setning s sier man at noen unnviker for mye. Hmm hvordan skal man da f jobbet med Unnvikelse. Vedg i traume poli klinikk en gang i uken slik at man har 6 dager til planlegge Unnvikelse strategier.  Her str det om behandlings type https://en.m.wikipedia.org/wiki/Prolonged_exposure_therapy    Lmso m ikke glemme at det faktisk er en stor bruker gruppen som n str uten tilbud.  S sprsmlet mitt er hva gjr man for de som faktisk ikke vil kunne ta i mot dette tilbudet pga de er ikke p det stadiet i sin historie

8 mars og #metoo kjnnsnytralitet

Ja s har vi hatt 8 mars igjen jeg skrev om den fr et par r siden. m nok skrive om den igjen da jeg blir virkelig provosert. Jeg blir provosert av en ensidig vinkling nr det gjelder seksuell trakassering og overgrep som div org politiske partier . Jeg blir ogs overrasket hvordan noen org som har som ml ha en kjnnsnytral holdning. Klarer ramle i samme fellen som media andre nr de snakker om overgrep . Det er som om det er et mantra  som bare m vre der . Kvinner blir utsatt det skriver man side opp og ned om. s nevner man i en bisetning at menn kan ogs bli utsatt. sjeldent nevner man at kvinner kan vre overgriper ogs. 

 

Nr #metoo kampanjen ble startet s gjaldt den fr kvinner som ble utsatt . Skuespillerinnen som satte det i gang oppfordret ikke alle som var utsatt for trakassering eller overgrep. Nei hun oppfordret kvinner som hadde blitt eller blir det om tweete #metoo . S da noen menn prvde si at det burde gjelde alle . Da  ble det leven. Da fikk man klar beskjed lag deres egen kampanje osv . 

Et godt eksempel p hvordan div grupperinger av feminister vil ha en enerett og eierett p #metoo kampanjen skjedde her i Trondheim  da man festet en lang rosa strmpe eller noe i den duren p en statue p denne strmpen sto det #metoo.  Hvorfor reagerer jeg jo den  r rosa og ble hengt av det jeg kaller feminister som har skylapper p seg. Nok et forsk p si at #metoo er for kvinner snn er det.

En annen sak er at det er tydeligvis vanskelig for mange som ytrer seg om overgrep bruke faktiske tall nr det gjelder voldtekt/overgrep/trakassering av menn. S jeg skal legge ved div utdrag fra underskelser og linker som forteller noe om tall. 

Rapport fra NTNU fra 2013 til 2015 om seksuelltrakksering p videregende viser at tallene er ganske s jevnt fordelt mellom gutter og jenter.

Nr det gjelder voldtekt s vil jeg vise til artikkel skrevet av Ingeborg Senneset som er journalist i Aftenposten. Der skriver hun at over 20000 menn har blitt voldtatt. Bare for ta et regnestykke si at over 20000 er ca 25000 og vi har ca 2,5 millioner menn her til lands.  Det vil si ca 2 prosent. Noen rapporter sier 1,1 prosent. Da blir det latterlig hre kvinner si. At vi nevner ikke de tallene pga det ikke finnes underskelser som forteller noe om prosent andelen. Nr et raskt sk p nett viser at det finnes.  

NRK Telemark hadde en artikkel om overgrep mot menn der leder for seksuelle overgrep teamet sier at nr det gjelder barn s er fordelingen ca 50/50. Men nr guttene blir tenringer og menn s skjer det noe. Ja det som skjer er at de tier for de fr innlrt at det er slikt som bare skjer kvinner. 

NRK Srlandet mtte ut forsvare hvorfor de satt skelyset p utsatte menn. Noe slikt ville vrt utenkelig at noen i media hadde mttet om de skrev om overgrep mot kvinner. Heller det motsatte det hadde blitt et ramaskrik uten like hvis de ikke hadde skrevet om det. 

S har vi det med kvinnelige overgripere som store deler av kvinnebevegelsen sier ikke finnes. Eller nevnes s vidt i en bisetning. Bare for ha nevnt det. F,tun er at kvinner forgriper seg p menn og kvinner. Jeg hadde et foredrag p en fagdag i Harestad om kjnnsnytralitet nr man snakker om overgrep. jeg fokuserte p overgrep utfrt av kvinner mot menn. Men selvflgelig presiserte jeg at kvinner forgriper seg p kvinner ogs. Jeg prvde ske om jeg fant noen statistikk. Men fikk opp at det var null prosent. Alts ingen. Men  er underske nrmere og samtidig kjenne til flere som har opplevd det. S var det en selvflge at jeg snakket om det. Uannsett hvor f det er s m man snakke om det. Ikke bare la det bli en liten setning som har null verdi. 

Dette er noe kripos ogs sier noe om i sin rapport der de ppeker at det nok er stor underrapportering blant gutter nr det gjelder overgrep. 

Bufdir nevner i sin rapport at 17 prosent av menn som har hatt blitt utsatt for overgrep har kun kvinnelig overgriper. Hvor har det blitt av rettsikkerheten til dem i alle disse fakkeltogene og demonstrasjonene. Er ikke de like mye verdt? I andre underskelser rettet mot brukere av sttte sentrene viser tallene at 27 prosent av mennene hadde kvinnelig overgriper. 2010 var det 427 mannlige brukere og 1508 kvinnelige brukere p 
incestsentrene i Norge. Totalt fortalte 27 prosent av menne og 6 prosent jenter/kvinner ? om seksuelt misbruk begtt av kvinnelige overgripere. P senter 
for seksuelt misbrukte menn (SSMM) var det 101 brukere i 2010. Av 75 
oppgitte overgripere var det 23 kvinner, alts rundt 31% kvinnelige overgripere. 
Mdre ansees i dag som den vanligste kvinnelige overgriperen. 

Igjen spr jeg meg hvor er rettsikkerheten til dem hvor er #metoo? 

S fremtidige fakkeltog og kampanjer vis litt raushet det er ikke bare kvinner som utsettes for overgrep. Det er ikke bare menn som er den stygge ulven. Alle utsatte har rett p det samme den samme respekten annerkjnnelsen av hva de faktisk har opplevd.

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Me_Too_movement 

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/69ez/Hei_-jeg-er-en-mann_-og-jeg-er-blitt-sovevoldtatt--Ingeborg-Senneset

http://thoughtcatalog.com/lorenzo-jensen-iii/2014/08/19-men-share-stories-of-being-raped-by-a-woman-nsfw/

http://totalfratmove.com/im-a-guy-and-i-was-raped-by-a-girl/

 

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Mitt-helvete-begynte-den-dagen-jeg-ble-voldtatt-av-mamma-65514b.html

http://www.nordlys.no/karasjok/kautokeino/lindesnes/viktor-inge-23-jeg-ble-voldtatt-av-en-fremmed-kvinne/s/5-34-432667

https://www.nrk.no/telemark/seksuelle-overgrep-mot-menn-er-tabu-1.11452013

https://www.nrk.no/sorlandet/derfor-publiserer-vi-1.13255898

https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/Vold_og_overgrep_mot_barn/Seksuelle_overgrep_mot_barn/

https://www.bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00003799

https://forskning.no/barn-og-ungdom-kjonn-og-samfunn-kriminalitet-seksualitet/2010/04/overgrepene-vi-ikke-snakker-om

https://sykepleien.no/2018/02/mannlige-sykepleiere-mer-utsatt-trakassering

Svik saken.

Jenta som anmeldte Svik for voldtekt str frem med sin historie om tiden etter p at Svik etter eget utsagn viste drlig dmmekraft. Saken ble anmeldt kom for retten og Svik ble frikjent som intet straffbart forhold.  Merkelig nok for skal man se p straffe loven s er det flere ting som man vel kan kalle brudd p straffeloven. Skjenking av alkohol til mindre rige, ha sex med en person som ikke er i stand til gi sitt samtykke. Men han ble frikjent  han eller andre som har gjort lignende er det ikke frste gangen har blitt frikjent i en norsk rettssal. N er jeg ikke ute etter ta Svik . Han vet nok godt med seg selv hva han har gjort. han vet vel godt med seg selv hva han burde gjort etter p han burde trekt seg fra sine politiske verv. Da som han selv har sagt viste drlig dmme kraft. Men det jeg vil snakke litt om er reaksjonene som kvinnen har ftt i en del kommentar felt . Etter at hun sto frem med sin historie om tiden etter p hendelsen. For saken er klar den har preget henne . Hun hadde ikke gitt sitt samtykke til sex dermed er det et overgrep. I en del kommentarer s blir det stilt sprsml om hvorfor hun frst n etter 17 r kommer med sin historie . Svaret p det er enkelt det tar i snitt 17,2 r fr en/ei overgreps utsatt forteller sin historie.  S hun skiller seg ikke noe ut her. Lignende kommentarer som gr igjen er at nr det har gtt s lang tid s kan man la vre si noe. Da spr jeg meg er det slik at man ikke skal kunne f fortelle om hva man har opplevd ol. Bare fordi at det ikke passer allmennheten nei slik skal det ikke vre. For mange overgreps utsatte s er det vesentlig at de fr fortalt sin historie i sin prosess for komme vidre. 

S er det mange som skriver la n Svik vre i fred han er frikjent osv. Da spr jeg meg igjen selv om han er frikjent og andre som har blitt frikjent pga f.eks utilstrekkelig bevis eller ikke straffbart forhold. S skal ikke de som er utsatt f snakke? Selvflgelig skal de det. 

Man vet i mange saker der den som str for retten blir frikjent pga den eller den rsaken s er det ikke det samme som at de ikke har begtt handlingen. Vi vet om i nyere tid Hemsedal saken ikke tilstrekkelige bevis det betyr ikke mye annet enn at det ikke er funnet nok bevis tvilen skal falle den mistenkte til gode. Det betyr ikke at det er bevist at den tiltalte ikke har gjort noe. Men s enkelt at det ikke er nok bevis. Dette er noe som skjer titt og ofte i rettsaker eller ved anmeldte forhold som ikke kommer til retten en gang. det skjer ofte i overgrepssaker og voldtektssaker.  S har vi de som ikke blir anmeldt men som likevel har forgrepet seg, vist drlig dmmekraft , voldtatt ol . Har dem plutselig ikke gjort det de har gjort bare for at de ikke er dmt? Mine overgripere er aldri dmt s da er sprsmlet mitt pga det s har de aldri gjort det? Nei s enkelt er det ikke. 

Det som er int se i det hele er at i denne saken s ser man igjen dette kjnnsfokuset som rder nr det gjelder problematikken rundt seksuelltrakksering og overgrep. her er det viktig skille mellom begrepene for det er forskjell p trakassering og overgrep. Problemet med skille er at man f.eks har kampanjer som #metoo som fullstendig har visket ut skille mellom begrepene. 

For min del i denne saken s burde hovedfokuset vre p dette som et samfunnsproblem men det har blitt ny ammunisjon i en kamp der kvinner gje tar seg selv de er ofre og menn er gjerningsmenn. 

 

Voldtekts kultur?

 

Kultur

Kultur (latincolere eller cultura, dyrke, bearbeide eller kultivere) er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger. Kultur brukes spesielt for betegne menneskelig aktivitet i samfunnet, til forskjell fra for eksempel natur. Kultur, i denne sammenhengen, er resultatene og oppnelsene av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede ndelige og materielle virksomhet (p et visst trinn, og som befolkningen oppfatter som felleseie), ofte srlig om vitenskap, opplysning, kunstlitteratur eller religion. Kultur er ogs til en viss grad holdninger, verdier og normer som er rdende hos en viss gruppe mennesker eller en organisasjon.[1] Kultur kan ogs anses som en foredlende prosess p det ndelige omrde hos et individ eller samfunn; syn som ligger til grunn for hevdvunnen fremgangsmte og skikk og bruk.[2]

En enkel definisjon av kultur kan vre at kultur bestr av fem deler: Holdningersedvanerferdigheterkunnskaper og ting (herunder natur, landskap. dyr, og den fysiske delen av andre mennesker) En slik definisjon gjr det noks enkelt fastsl hva som er innenfor og utenfor en kultur, spesielt nr det er snakk om en delkultur (bindestrekskultur) som bondekultur, kystkultur, fotballkultur, kafkultur, bykultur og s videre.

 

 

 

Definisjoner

Det er n vanlig definere kultur som omfatter menneskenes ndelige og materielle aktiviteter og utvikling p tre forskjellige mter:[3]

1. Det kvalitative, verdiorienterte eller humanistiske kulturbegrepet

Det forutsetter at det fins en kulturell verdimlestokk. Historisk har kulturbegrepet gjennomgtt en endring fra en konkret betydning knyttet til vekst i naturen i overfrt betydning til betegne det alminnelige ndelige utviklingsnivet i samfunnet som helhet

2. Det samfunnsvitenskapelige, kulturrelative eller beskrivende kulturbegrep

Ideer, normer og verdier i ulike samfunn m forsts p disse samfunnenes egne premisser, ikke ut ifra noen utenforstende kvalitativ mlestokk. En idealistisk samfunnsvitenskapelig fagtradisjon vil bruke denne definisjonen: Kultur er det fellesskap av ider, verdier og normer som et samfunn, dvs. en gruppe mennesker, har og som de forsker fre videre til den kommende generasjon.

En materialistisk kulturhistorisk fagtradisjon vil bruke definisjonen: Med kultur forstr vi dels de materielle omgivelsene, som menneskene har bygd opp omkring seg, dels den ndelige arven i form av verbale tradisjoner, trosforestillinger, ider, kunnskaper, normer mm som de erverver seg gjennom lring og tilpassing.

3. Det utvidete eller kulturpolitiske kulturbegrepet

Det nye kulturpolitiske kulturbegrepet eller det utvidede kulturbegrep har blant annet sin bakgrunn i en samfunnsvitenskapelig basert erkjennelse av at den tradisjonelle kulturen frst og fremst er kulturen til en sosial elite.

Men etter hvert slo det synet igjennom at en moderne, demokratisk kulturpolitikk burde favne videre. Det burde omfatte kulturlivet til folk flest som det leves. Dette kan forsts som kultursektoren, eller kultur som sosialt og institusjonelt felt og konomisk 

Her har man prvd definere hva kultur er for noe. ut i fra hva jeg kan lese og forst s er det ingenting her som tilsier at man har en voldtekts kultur. Slik mange nsker fremstille det. Det kommer stadig opp at blant menn s er det en voldtekstkultur. Dvs at en stor andel av menn driver voldtar for fote satt p spissen. Det kan jo ikke vre lengre unna de faktiske forhold som det er mulig komme.. S hvorfor nsker krefter at Makan skal snakke om en voldtekts kultur er det store sprsmlet. Er det fordi man vil absolutt sette seg i en offerrolle der alle menn er voldtektsforbrytere. Eller for litt mer rund i kanten at det store flertall av menn er det. Igjen viser fakta at dette stemmer ikke. Kanskje et drlig eksempel men likevel et eksempel. Det skjer hver eneste dag opp til flerfoldige ganger om dagen butikk tyveri. Men man snakker ikke om en kultur for dette. Hvis vi sier det br ca 2 millioner menn her til lands 1000 av dem er voldtekstforbrytere s snakker vi om halv promille av den mannlige befolkningen som er voldtektsforbrytere. Det vil jeg pst er s langt unna noen kultur for voldtekt som det er mulig komme. Hvis vi ser p vold mot barn der prosent andelen er ganske lik mellom kvinner og menn. S ligger den p rundt 5 prosent som utver vold mot barn. Men her snakker man ikke om en kultur. Det ville vel vrt mer naturlig det. N mener ikke jeg at det er en kultur for bedrive vold mot barn. Det er bare ment for sette ting i perspektiv. Igjen man m slutte sette opp dette fiende opplegget heller jobbe sammen for forebygge dette samfunnsproblemet. 
 

Metoo

Metoo er en kampanje som har gtt en stund s hva har egentlig kommet ut av den. Det har jeg tenkt prve si noe om.  rsaken til kampanjen er god men s sier det litt stopp for min del. Hvorfor det jo for det  ble nok en kampanje der fokuset er kvinner  lir utsatt og menn er overgripere. De stakkarsmennene som prvde si noe fikk kjapt beskjed om skaffe seg sin egen kampanje. Eller de ble avfeid med at de fikk tle spass. Eller at det er s sjeldent at slikt skjer med menn s ikke noe bry seg om. 

Politiseringen mellom kjnnene nr det gjelder denne problematikken ble enda strre. div ekstreme feminister fikk et talerr noen gikk s langt s drep alle menn og guttebarn. Det som er litt spesielt hvis man ser p seksuelle overgrep. S er de aller fleste klar p at man m styrke vern om barn ha henging av kjnn. Man skal hjelpe de osv. Men s skjer det noe nr guttene som har vrt utsatt blir eldre da blir de glemt. Da taes de ikke med nr det gjelder kjempe for rettsikkerhet . Eller styrke vernet. Nei da er de potensielle overgripere osv pga de de har opplevd. Jeg har enn til gode hre noen si at pga en kvinne har  vrt utsatt for overgrep s er det mulighet for at hun kan komme til forgripe seg p et barn.

Men det er noe mange utsatte menn fr hre. Er det kun pga de er menn at det er greit  si slikt??

Et annet problem med hele metoo kampanjen er at den har visket ut forskjellen mellom overgrep og krenkelse. Det er en vesentlig forskjell p et overgrep og en krenkelse. N satses begrepene om en annen alt kalles overgrep. Det igjenvansklig gjr arbeide rundt denne problematikken. Misforst meg rett jeg forsvarer ikke krenkelser. Men er viktig bruke rett begrep.  En annen ting er at metoo har n gjort alt mulig til en krenkelse. Eksempel en klein sjekke replikk som f.eks. hei klrna dine hadde passet fint p gulvet p soverommet mitt. Har blitt en seksuell krenkelse. Da har mandratt begrepet for langt.

Nr det gjelder dette med seksuell krenkelser s er det jo noe det store flertall av kvinner har tatt et eierforhold til. sier at menn ikke blir utsatt for.  Faktum er at flere underskelser internasjonalt og nasjonalt  viser noe annet. Underskelser i USA viser at prosent andelen av college studie teori USA drmte slike hy for gutter som for jenter nr det gjelder seksuelle krenkelser. Underskelser blant ungdoms skoleelever i Trondheim distriktet viser det samme. Sykepleier forbundet hadde nettopp en stor underskelse blant sykepleier er det kom det frem at dobbelt s mange av mannlige sykepleiere opplevde slikt en  lang de kvinnelige. 

Leder i sykepleier forbundet utga.te at hun var overrasket over dette. Det forteller meg  are at holdninger vilje til se be,het er liten. Mangeavde mannlige sykepleierne gikk aldri  vidre med sakene. Pga de ville blitt latterlig gjort eller ftt beskjed om at det mtte de bare tle. Eller at de var heldige. Men samtlige kunne si at hvis det samme hadde skjedd med en kvinne s hadde det blitt store saker og oppsigelser osv.

Politikere snakker om fr og etter metoo hmm  merkelig at det m en kampanje til fr at de skal lukkeopp yne. Problemet er at hele metoo har  litt en sak der politikere kan kaste mynt om. 

 

Metoo kampanjen har bare  ,litt en drlig parodi som har utvannet begrep en haug  er folk har satt seg inn i en offerrolle og er begrepsforvirret .

  man har gtt flere skritt tilbake i forhold til se p problematikken som et samfunnsproblem. For det er det det er, ikke et kjnnsproblem.

Falske beskyldninger

For litt over to r siden be interjuvet av By avisen I Trondheim der jeg sto frem med min overgreps historie som hadde vrt siden jeg var 3 r til jeg var 16 r. Jeg har i ettertid vrt interjuvet av forskjelligge medier ol om akkurat denne problematikken. holdt appeller/foredragsholder p konferanser. Skal til hten ha et innlegg om problematikken i forhold til overgrep mot gutter og menn. Deltatt p div konferanser. snakket med uttallige som har samme historie som meg. Dette er et tema jeg brenner sterkt for og vold i nre relassjoner. Jeg har holdt et fokus p gutter/menn for det meste nr det gjelder denne problematikken. Da det er en gruppe som blir oversett av mange. Det ligger mange tabuer og stigma rundt dette. Men i senere tid s har det blitt litt mere fokus p det. Jeg sitter som erfringskonsulet for en nasjonal kompetanse avd. erfaringsformilder i en landsdekkende org. Det jeg skal si noe om er hva det kan koste st frem med sin historie. Nr historien min kom frem s var det bare gode og oppmuntrende ord fra alle og en hver. Folk engasjerte seg i problematikken. Det tok meg ca 6 r med jevnlig intesiv behandling for komme s langt at jeg kunne st frem.. Det tok meg ca 27 r fra siste hendelse til jeg var i stand til st frem offentlig. I snitt tar det for en/ei overgreps utsatt 17,5 r fortelle om sin historie for frste gang. Jeg har i ettertid av at jeg fortalte om min historie offenftlig hatt et par til intensive behandlings opplegg pluss jeg gr s jevnlig som mulig til poliklinisk samtaler med psykolog.

Jeg fr den dag i dag oppmuntrende ord fra mennesker som jeg kjenner og som jeg ikke kjenner for at jeg sto frem med min historie. I ettertid s har flere menn sttt frem ikke pga meg. Menn det er flere som tr st frem. Men det jeg skal ta opp n er mulighetene for f negativ oppmerksomhet for min del av den vrste sort noe som kom som lyn fra klar himmel som trykte meg s lagt ned. At jeg vurderte sterkt at nok er nok jeg vil ende livet mitt. for det var s srende og alt som man hadde jobbet for. For komme seg opp fra mkka raste sammen. Dette er en stund siden det har skjedd men det har fortsatt satt igjen stygge spor i meg. En person som ikke kjenner meg eller adri har mtt meg eller utvekslet et ord til meg sendte for en tid siden en melding til meg p F. Der denne personene etter ha lest om mine opplevelser om overgrep i barndommen kommet frem til at jeg forgrep meg mot barn. Jeg skulle ha forgreepet meg mot en gutt p 3 r for en god tid siden personene sa at den hadde dokumentasjon p dette. Dettte var noe som svei som et helvete nr man vet hva man har offret for st frem man vet at man har jobbet i mange r for sette problematikken p dagsorden. Man vet at man brt all kontakt med sitt eget barn fra det var kntt lite pga men hadde en indre frykt om hva om jeg kansje vil gjre noe slikt. Som sagt disse beskyldningen finnes det ikke hold i overhode jeg vet med selv at det stemmer ikke. det er ikke noe problem sjekke opp for de som skulle tvile p det.

Men det at man str frem med noe av det vrste man kan oppleve blir vridd p en slik mte setter uopprettelige sr. Det har ftt meg til tenke meg nye om jeg f.eks skal like et bilde som venner legger ut av seg selv barnet sitt. Det ligger i bakhodet tenk om de mener det samme tror at det er derfor jeg liker bilde fordi jeg har en tiltrekning til barn. Ja man kan si jusk alle de gode tilbakemeldinger man har ftt, man kan tenke p ukjente som etter at jeg sto frem pnet seg til meg fortalte om sine hemmligheter. Man kan tenke at man har ftt en viktig stemme som blir hrt nr det er snakk om overgrep og hvilke senskader man kan f og mange fr etter ha vrt utsatt for overgrep. Det ble ogs lagt ut p en FB side at jeg var en overgriper. Jeg tok jo selvsagt kontakt med advokat umiddelbart for dette var jo noe jeg ikke kunne la st imotsagt det kunne delagt for meg i jobb og i mitt arbeide for f satt denne problemeatikken frem i lyset. Det kom en beklagelse fra denne personene dagen etterp der den la seg flat. det var det jeg nsket jeg hadde ikke noe nske om sakske osv. Selv om jeg hadde en meget sterk sak. det ville uten tvil gtt i min favr, da denne dokumentasjonen som personene mente den satt p eksisterer ikke. Noe som hvem so helst kan finne ut av om de skulle ha sine tvil.

Men jeg vet jo at denne personen fortsatt har denne oppfatningen av meg selv om det ikke blir sagt, javel personene kjenner meg ikke har ikke snakket med s javel. Men skulle denne personene lese dette innlegget s vil jeg minne den p at man kan komme med s mange unnskyldninger man vil men ord av slik negativ oppfatning de brenner seg fast. Ord som er nedsettende om andre uten grunn skader andre g f dem til falle ned til abgrunnen med ingen muligheter til komme seg opp. Jeg var i avgrunnen men ved hjelp av et fantastisk menneske som dro meg opp sitter jeg her fortsatt den dag i dag. Men uten det mennesket s hadde det vrt takk og farvel. For jeg m si det svei egentlig mere en det jeg har opplevd som barn og de rene med fornektelse av at noe har skjedd. De r som jeg hadde brukt p bygge meg raste sammen alt var tilbake til et altoppsslukkende mrke. Ja jeg har kommet meg vidre tatt store skritt i riktig retning av f et tilnrmet normalt liv. Ja man ar sine perioder der alt er dritt. Men det er en drlig flelse mtte drive tenke seg om man skal like et bilde av barn til venner og bekjente. Eventulet om man skal skrive en kommetar drive tenke hver gang nyeigjenom hva man skriver slik at ikke noe kan misoppfattes p noen mte. Mens for andre s skriver de bare uten tenke. S kjre lesere tenk p hva dere sier til andre det kan gi uopprettlige skader for det menneske det gjelder. Det kan vre drpen som fr det til renne over for den gjelder som fr den til velge en siste utvei. da er det for sent angre p hva man har sagt. Som sagt dette er en stund siden det har tatt meg tid tenke om jeg skulle skrive om denne opplevelsen. Men ser p det som viktig for andre som eventuelt skal st frem med vanskelige historier. Det er mennesker der som vil bruke ting mot en p den mest nedverdige mten din kan. S ha det i bakhodet det er ikke bare sommer og sol med st frem med sine vonde tunge opplevelser.

Leger og legevakt

Som oftest s har de fleste positive opplevelser i mte med fastlege og legevakt det m presiseres fr jeg jeg begynner g ls p de av de som jobber innen for dette yrket sometter min mening aldri burde ha jobbet med mennesker. For jeg har gjenom tidene ftt hre alt for mange historier om negative opplevelser i mte med de gjerne kontakter frst i forbindelse med fysisk/psykisk sykdom eller andre kriser som pvirker helsen. Jegselv har en mindre bra opplevelse i te med legevakt men fikk da overbevist personen om at jeg virkelig trengte hjelp. Men jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hrt om mennesker som skader seg selv, drar p legevakten for f sydd ol. Som da blir sydd uten bedvelse med kommentaren det gjr da ikke noe du skjrer jo p deg selv. Hva er det slags holdning til mennesker som er i dype kriser ser ikke noen annen mte f ut smerten dem brer inni seg p.

Jeg fikk hre om en meget spesiell episode en tid til bake. Det er en pasient trengte f noe beroligende pga sterkt press i fra mennesker i nr relasjon. Da snakker vi om fysisk vold i hjemmet og et meget sterkt press p det psykiske fra andre som str personen nr. Personen var ikke hos sin faste lege, personen prvde forklare situasjonen s godt den kunne til legen. Sa noe om at det var vanskelig snakke om til noen andre enn sin egen lege. Men var s tff at hxn sa i generelle trekk hva det gjaldt. her kommer det som er sjokkenrende legen mente da tydeligvis at vold og psykisk nedkjring av de nrmeste er snn livet er at hxn mtte tilgi dem. Dette viser en totalt mangel av kunnskap nr det gjelder de mekanismer som rder nr det gjelder fysisk/psykisk vold i nre relasjoner er noe man rett slett ikke sier til en pasient som er p sitt svakeste ber om hjelp. Hxn prvde flere ganger forklare situasjonen til denne legen men denne legen ville rett slett ikke lytte til pasienten. Legen hadde heller ikke tatt seg tid fr timen sett et lite sekund p journalen til denne pasienten kom med meget banale sprsml. Til slutt hadde pasient sagt skjnner du ikke hva jeg sier. Legen hadde da blitt snurt pga lege er fra et eller annet stblokk land. hintet om pasient mente det i en rasistisk vending. Det hele kuliminerte med at pasient sa denne behadlingen vil jeg klage p. Da hadde legen svart ok hva slags medisin nsker du. Dette er jo noe legen kunne funnet ut av ved lytte til pasienten for s finne bedreut hva behovet til pasienten hadde. Det er vel ikke slik at pasienten skal sitte bestemme om hva den skal f for lette litt p hverdagen. Pasienten viste bare om en type medikamenter. sa det noe som da ble skrevet ut uten vidre, og resept ble kastet mot pasienten. Jeg m si jeg ble rystet av en slik behandling en slik kunnskapslshet om et stort helesemessig problem som vold og psykisk vold i nre relasjoner pvirker mennesker. bare skrev ut noe uten ha satt seg en smule inn i situasjonen til dette mennesket. S jeg tok det p meg selv ringe aktuelle legekontor sprre om dette var vanlig praksis. om det var vanlig praksis mte pasienter i dyp krise p en slik mte. Noe de sa det ikke var. S derfor lurte jeg enda mere p hvordan det da kunne skje. Kan ikke si at jeg fikk noe godt svar p det. Dette er tydeligvis et legekontor som flere har negative opplevelser. Etter hva som har kommet meg for ret. Jeg m si at det er en skam at nr man annsetter leger ol ikke ser ppersonlig egnethet til mte personer p det svakeste. Det er bekymringsfult at en lege viser s lite kunnskap om et tema som vold og psykisk vold i nre relasjoner. Da det er frontet som et satsnings omrdet med mye informasjon om. Blant annet nettsted dinutvei fra politiet. Der det str ye om de mekanismer som rder. hva som er viktig tenke p i mte med mennesker som er utsatt for slikt. skulle da virkelig tro mene at dette er noe en hver lege hadde satt seg inn i. Men tydeligvis ikke en slik behandling av pasienter har kun en virkning det er at de ser p seg selv som enda mer verdilse. S etter min mening s burde denne legen ikke i det hele tatt ha noe med slike saker gjre overhodet. burde ta seg selv en kikk i speilet vurdere serist om den kansje skulle valgt et annet yrkesvalg. Det som er neda mer beklagelig at det stadig dukker op slike historier titt ofte. Om leger som har null medmenneskelighet. Som s vidt ser i en journal tror at alt lser seg ved bare skrive ut div medikamenter snn uten vidre. Ja det gi medikameter kam hjelpe. Men her m man ogs tenke langsiktig. Fr slike grove tjeneste forsmmelse fr alvorlige konsekvenser slik at en pasient fler seg s nedkjrt at den velger avslutte sitt eget liv. En annen grove hendelse som jeg kan nevne konkret er.

En pasient fikk et kraftig panikk annfall s ikke mange lsninger annet enn kontakte legevakt for f en akutt innleggelse p akutt mottak. Det var ikke s alt for lenge siden denne pasienten hadde vrt innlagt der men ikke ftt noe vidre oppfgning.Pasienten ringer legevakt forklarer problemet til dem. Fr beskjed om komme dit. Pga div omstendigheter s var dette p et tidspunkt da det ikke gikk noe busser eller lignende. S pasient gr til legevakt en tur p en times tid, flere ganger stopper pasient opp ved plasser der den vurdere opp til flere ganger om den skal bare hoppe ut i i fra ei bro i vannet for drukne. Men den kommer frem til legevakten til slutt. Der forklarer den s godt den kan situsjonen, det str i journalen som legen har foran seg at pasient kan vre sucidal. Men legen mener det ikke er ndvendig med innleggelse. Psienten er s desperat sitter der grter virkelig ber om hjelp. Eller s vil den ikke klare seg. Men nei ikke noe hjelp er f. Det hele ender med at pasient blir s rasende gr ut der ifra uten for er det et stort bussskjur med tykk glassplater som vegger. I sin frustrasjon desperasjon s knuser pasienten det bussskuret med bare henden i hp om bli alvorlig skadet. Da kommer det en vekter ut ber pasient komme inn til legen igjen. det ender da med at pasienten fr det slik som den vil. Noe som reddet livet til denne pasienten. Men det er en skalm at man m ty tilslike virkemidler fr man blir sett av den som skal vre til hjelp. Jeg kunne nevnt mange flere slike hendelser man da hadde ikke dette innlegget blitt ferdig med frste. S fr avslutte her. Men er det noen av mine lesere som har lignende opplevelser s gjerne ta kontakt med meg

Ord vs handling

Ord er en vesentlig del av livet vrt det er slik vi kommuniserer for det meste med andre. Ja vi har kroppssprk og vi bruker ynene. Men ord er en slags bekreftelse p dette. Ord kan sre veldig mye ord kan delegge et menneske for en tid. Ord kan glede gi lykke til et menneske. Men hva er egentlig ord jo de er ting som blir sagt noen gang s kommer de feil ut man m rette p de. Noen ganger kommer de ikke ut i det hele tatt for det var ikke meningen at de skulle det. Noen ganger kommer de for tidlig og noen ganger kommer de alt for sent. Men til syvende sist s er det bare ord hvis det ikke kommer bekreftelser p dem. For meg s betyr ord mye men like viktig som ordene er handlinger som bekrefter ordene eller avkrefter ordene. Hvis noen sier f.eks jeg er glad i deg men i handling er vond mot deg. S har ordene null betydning de blir bare stende der i tomme luften uten substans de hviskes fort bort. Mens handlingen som avkreftet ordene blir sittende igjen. Hvis man sier at man er glad i noen bekrefter det med handling s blir ordene der for evig alltid for de har ftt sttte av handlingene. Ord trenger sttte for bli vrende spesielt de gode ordene trenger veldig mye sttte for bli vrende. For de er de vanskligste tro p ene alene.

Mens de negative ordene trenger ikke s mye sttte for brenne seg fast i minne. Egentlig rart at det skal vre slik forskjell p ordene. Jeg er en stor tilhenger av vise med handling de ordene jeg sier. Jeg muligens litt manisk p akkurat dette. Nr et menneske str deg nrt s er man nye med ordene sine for man vet hvor viktig de er i det yeblikket de blir sagt. Man bygger opp under dem med handling. Slik at de fr en solid grunnmur som de kan st sttt p slik at de ikke blir glemt. Men s er det en annen sak som gjr dette med ord handlinger enda vanskeligere. Man sier gode ord  til noen som str man nrt. Man viser det med handling ogs. Men s plutselig skjer en handling som er stikk motsatt av de ordene som har blitt sagt som er stikk motsatt av  de tidligere handlingene. Da begynner grunnmuren smuldre for man blir forvirret man tenker p ordene som har blitt sagt. Man tenker p de tidligere handlingene som har bekreftet ordene. s kommer det som et slags jordskjelv den handlingen som viser seg som stikk motsatt. man sitter igjen som et stort sprsmlstegn lurer p hva skjedde n. Hvorfor kom den handlingen som river drar i grunnmuren, truer med rive den helt ned. 

S kan man jo sprre seg hvordan en handling som stikker seg ut i fra alle de andre handligene ordene fr s stor kraft at den legger skygger over det som har vrt tidligere. For min del har det noe med at jeg mener at vi mennesker trenger bekreftelser flere ganger for vite at noe er sant rett. nr det stikk motsatte skjer s blir vi p en mte redd for sannheten vi tror p har ftt seg et skudd for bauen. den trenger bare  f et skudd for bauen for vakle. S kan man jo sprre seg hvis f.eks et ord er sagt ti ganger bekreftet med ni handlinger. Hvordan kan da den tiende handlingen som ikke bekrefter det som har blitt sagt gjort tidligere f s stor kraft. Det vet jeg ikke s det skal jeg ikke fundere s mye p det jeg vet er at den ene handlingen har s stor kraft. Den kan knuse hjerter, den kan delegge mennesker. Den kan f mennesker til gi fullstendig opp hele livet. n snakker jeg om at den siste handlingen oppfattes som negativ. S hva da nr man fr ti negative ord og ni negative handlinger, s fr man plutselig en positiv handling. Har den like stor kraft. Nei vil jeg si av en eller annen grunn. Den vil faktisk vre med p gjre ting enda mer usikkert utrygt. For da vet man ikke hvor man har den andre. her er vi inne p en viktig ting mener jeg. Mennesker som er onde med andre. Bruker veldig ofte en god handling innimellom for f den som man er ond mot. Til tro hpe at alt det andre bare var en vond drm. For s bare gjre det enda vondere for den andre. 

S kjre lesere bruk ord men tenk nye igjenom hvilke ord du bruker vis ordene med handling da snakker jeg om de gode ordene og om gode handlinger. Da vil aldri ordene bli hvisket ut. Ikke si noe du ikke mener for da mister du all tillit det mennesket har til deg. Bevis at ordene dine er sanne til en hver tid. S kan man jo si at men jeg mente de ordene jeg sa og jeg har vist deg det med handling. Men s skjedde det noe som gjr at jeg m g tilbake p noe. Der er jeg igjen en tilhenger av at man ikke skal si noe man ikke vet om man er 100 prosent sikker p uannsett hva som skjer. Ja det er vanskelig for man kan jo ikke se inn i fremtiden kan man jo si da. Men hvis man er usikker p at om man kan si det samme i fremtiden prv la vr si dem. Jeg vet med meg selv at nr jeg sier noe til noen som str nr meg s vil de ordene i fra min side vre som hugget i stein for evig alltid. Uannsett hvor sur eller irritert man kan bli p et annet menneske. S vil mine ord best mine lfter s prv s godt du kan ikke lov noe du ikke er helt forbannet sikker p at du kan st for. For det kan vre deleggende den som sitter igjen vil sitte med sr i sjelen sin. Som varer for evig eneste mten den personene vil f fred er nr dagen kommer man fr fred for bestandig. 

Jeg blir s lei

N er det en diskusjon om hvor vidt det er riktig av privat personer lokke overgripere/pedofile i "feller" for s legge det ut p nett etter p. Det jeg blir s utrolig lei av er at nr man mener at dette ikke er s heldig s sitter det mennesker som dmmer en tror at man er ute etter "forsvare" overgripere/pedofile. da har man bommet s kraftig at det ikke en gang kan kalles skivebom det er tilnrmet selvskudd. Ja det er greit vre uenig i fremgangs metoder for f bukt med problematikken. jeg skal ikke nekte for at jeg har hatt tanker om drap og pining av overgripere selv. Spesielt dem som utsatt meg for overgrep, jeg gikk mange r. Med et nske om treffe noen av dem slik at jeg kunne delegge dem p mter som ville gitt ordet delagt, en helt ny betydning for dem. Men s har jeg snakket med en del som faktisk har gjort dette. alle satt igjen med en flelse av at det hjalp ikke noe. Noen av dem har selv mtte sone for sine handlinger det er man jo ikke tjent med. Da lar man jo etter min mening overgriper delegge enda mere av livet sitt. 

S det er p tide gjre mitt syn p dette ganske s klart s kan man vre s uenig man vil det er helt i orden men ikke dm andre bare fordi at man er uenig i fremgangs mte p hvordan man skal angripe denne problematikken. Ja jeg mener man skal strekke seg langt for f tatt overgripere men det m gjres p en mte slik at det ikke virker mot sin hensikt. man br tenke klart se alle sider av saken, dvs hvilke konsekvenser vil det f det man gjr. Feks man lokker en overgriper inn i en felle konfontrerer han med sin handling filmer dette legger det ut p nett. Her blir problem stillingen at man selv kan bli straffet for at man har lagt ut noe av en annen uten tillatelse av den andre. Som kan bli straffet ganske hardt, Det skal ogs sies at politiet er lite glad i denne type fremgangsmetode. Da det kan vanskelig gjre etterforskningen dems pluss svekke ptale maktens sak mot overgriper, gi forsvarer argumenter for at overgriper i ytterste konsekvens blir frikjent. Eller fr en mildere straff en hxn ville ftt normalt sett. da har jo det hele virket mot sin hensikt jeg vil da tro at det ikke er det man nsker. 

Det er iallefall ikke det jeg nsker jeg nsker at en hver overgriper om det er mann eller kvinne skal f den straffen dem fortjener da m det ikke komme inn uheldige faktorer som gjr at de kan slippe unna pga man har brukt "feil" fremgangsmte. En annen ting man br tenke p er ved legge ut filmer av andre uannsett rsak til at man gjr det. Kan f veldig uheldige konsekvenser for uskyldige andre parter. F.eks man har lokket en overgriper til mte det hxn tror er ei jente eller gutt p 12 r. Men da mter en mann eller dame p 30 som filmer det hele legger det ut. Denne overgriperen har da selv barn selv f.eks. Hvordan tror man de vil bli mtt ute i sitt sosiale liv p skole i fritid hvis "alle" en hver har sett en slik film av mor eller far osv. Man nsker vel heller ikke at de skal f belastningen for at en av dems nrmeste er overgriper. 

Slik jeg ser det som  jeg har skrevet mange ganger fr man br ikke la bare flelsene styre nr man skal forebygge overgrep. Man m ha med hodet ogs nr man har med begge deler i en god balansegang da er da man fr best resultater. Samtidig som jeg kan skjnne at flelsene springer avgrde med en som person nr det gjelder dette. det er egentlig helt rett at de gjr det for vi snakker jo tross alt om alvorlige ting, s la dem lpe avgrde til de gr over det er bare sunt. Men nr man skal gjre noe konkret s br man ha med hodet ogs, gjerne lete opp tilgjenglig informasjon, forskning, rapporter, kontakte mennesker som jobber med problematikken. For f inn andre sine synspunkter s finne sin fremgangsmte som man fler seg komfertabel med. 

Jeg m inn p dette med ddsstraff som virke mte nr det gjelder bekjempelse av kriminalitet som er grov. All forskning viser at den grove kriminaliteten har ikke gtt ned i de stater i Usa som har ddsstraff tvert i mot s er det en oppgang. S da kan man stille seg sprsmlet er det da forebyggende med ddsstraff? Forskning sier nei det er ikke det, det er slik at i de stater der man har satset mere p forebygging enn "pisken" om ddsstraff at grov kriminalitet har gtt ned. 

Til slutt vil jeg nok en gang si ikke dm andre fordi at du er uenige med dem, uenighet frer faktisk med seg en konstruktiv debatt man kan lre noe av hver andre. Ikke dm folk du ikke kjenner tillegg dem meninger eller holdninger som man ikke har forutsetninger for kunne gjre. regner med at det finnes de som er uenige med meg i dette. jeg er helt klart pen for en saklig konstruktiv debatt. til slutt husk at man har ikke enerett p hva som er sant eller best gjre. Det er i fellesskap man kommer frem til de beste lsninger nr man har et felles ml det er mange veier til Rom.

Personlighetsforstyrrelser

Det er mang en som har sin mening om mennesker som har diagnosen personlighetsforstyrrelse. De fleste har en del fordommer nr det gjelder mennesker som har diagnosen PF (personlighetsforstyrrelse) det er p en mte ikke s rart. For nr jeg kikker gjenom beskrivelser av PF, s synes jeg det er en litt negativ vinkling fra de fleste. Jeg har tenkt si noe om hvordan det er ha hatt en Paranoid PF og ha en Unvikende PF. 

Nr man hrer ordet paranoid s tenker mange at den som er det m jo vre fullstendig gal satt p spissen. man blir fort utsatt for stigmatisering det er vanskelig fortelle om hvordan det egentlig er. For de mnstrene som man har tillrt seg virker helt unaturlig for mennesker som ikke vet noe om temaet. Pluss det hjelper ikke s veldig mye med den vinklingen media ofte bruker nr de snakker om mennesker med PF. Jeg for min del er kvitt min diagnose paranoid PF. Det har krevd en lang hard jobb med meg selv med hjelp fra fagfolk som skjnner at faktisk s er de mnstrene man har hatt. Er naturlige reaksjoner p unaturlige hendelser. For min del s slo det paranoide ut i en sterk mistro til andre mennesker. Jeg stolte aldri helt p noen, en redsel for slippe andre inn p meg. I tilfelle de ville bruke ting i mot meg eller sre meg, jeg tolket s og si alt det andre gjorde eller sa til meg som negativt i forhold til meg. rsaken til denne mistroen mistenksomheten til andre mennesker var mine opplevelser som barn med overgrep og grov omsorgssvikt. Kan ogs legge til at det hjalp jo heller ikke p at voksne rundt meg nr jeg var barn ikke s hva som egentlig skjedde rundt meg. s p meg som et "problem" barn med atferdsvansker. da tenker jeg p voksne som lrere, barnevernstjeneste, Bup osv som var inne i bildet tidlig, alt ble et fokus p at det var noe "galt"med meg. Sammen med erfaringer i i "voksen" alder der man prvde noen ganger pne seg det ble brukt mot meg. S man la p seg en maske for holde folk p avstand slik at man s langt som mulig kunne unng situasjoner der man kunne gjre seg srbar i forhold til andre. Dette gjorde det slik at jeg unngikk alt av nre relasjoner for beskytte meg selv p en mte beskytte andre mot min mistro og mistenksomhet. 

Mange tror at nr et menneske frst har en PF s er det for evig alltid det er s langt unna fakta som det kan bli. Det er mulig med riktig behandling bli kvitt det. Ja noen av trekkene kan komme tilbake innimellom men de er ikke vedvarende. snn sett s kan vi alle mennesker bli litt paranoide inni mellom. Man kaller det frst en PF nr det pvirker hverdagen og funksjon til den den som sliter med dette. s m man se forskjellen mellom en alvorlig PF og en PF. En alvorlig PF svekker funksjons evnen i det det daglige meget sterkt hvordan man forholder seg til andre og seg selv meget sterkt. 

En annen PF jeg vil si noe om er unnvikende PF  Dette er noen av de  symptomer p denne PF 

  • Vedvarende og gjennomgripende flelser av anspenthet og frykt.
  • Oppfatning om at en er sosialt klnete, lite personlig tiltrekkende eller underlegen andre.
  • Overdreven opptatthet av kunne bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner.
  • Uvillighet til involvere seg med andre hvis en ikke er sikker p bli likt.
  • Innskrenket livsstil som flge av behov for fysisk sikkerhet.
  • Unngelse av sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebrer betydelig mellommenneskelig kontakt, p grunn av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning.
  • Flelse av vre mindre verdt enn andre.

Jeg er enig i en del av disse men ikke alle men det er nok forskjellig fra person til person. Kan legge til for min egen del redsel for kjenne p vonde flelelser. Unng situasjoner der man m kjenne p vonde flelser, tedenser til isolering i perioder. Men nok en gang m det presiseres at dette er noe som endrer seg ved god behandling. det kan ogs endre seg ved at man plutselig mter et menneske som viser en at det man tror tenker stemmer ikke i forhold til dem. Det kan i noen tilfeller vre den beste terapi at man opplever at noen andre ikke er slik man tror "alle" er. Det er detsverre lite forskning p unnvikende pf s mitt hp er at det blir mer. 

Den PF som det har vrt mest fokus p i den senere tid er borderline den har man mye god kunnskap om. S den skal jeg ikke g inn p her. Mye pga jeg ikke vet noe selv om hvordan det er ha det. Pluss at det er mye informasjon om denne PF. 

Under flger en del linker om PF som kan vre int for de som nsker mere info om denne psykiske "lidelsen" Jeg gjentar igjen at en god del synes jeg er vel negativt ladet. S jeg hper mine lesere kan se litt forbi det, ikke konkludere med at de som lider av disse er fullstendig hplse osv. For det er vi ikke s langt i fra jo fr allmenheten og en del fagfolk skjnner det. Jo lettere vil det gjre livet for de som sliter med dette .

https://no.wikipedia.org/wiki/Engstelig_(unnvikende)_personlighetsforstyrrelse

 http://no.healthline.com/health/unnvikende-personlighetsforstyrrelse

https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-personlighetspsykiatri-napp

http://www.psykologforeningen.no/publikum/velkommen-til-psykologhjelp/hva-er-personlighetsforstyrrelser

http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/Faglig-veileder-for-barne-og-ungdomsspsykiatri/Del-2/f-60-alvorlige-personlighetsforstyrrelser/

https://www.hjelptilhjelp.no/Personlighetsforstyrrelser/hva-er-en-paranoid-personlighetsforstyrrelse

 

Legge ut bilder av barna sine p FB?

Jeg har blitt kontaktet av flere som lurer p akkurat dette. Grunnen til at de lurer p dette er pga de er bekymret om bildene kan bli brukt av pedofile/overgripere osv. En annen rsak til at de lurer p dette er at de fr mye pes fra andre som synes det er forferdelig at bilder blir lagt ut av barn som "bare" forholder seg til hva de leser i media. overtolker det de leser skylappene hysteriet tar overhnd, en ting man m huske p er at hysteri har aldri tjent noen sak. Skylapper tjener heller ingen sak. S da er det p tide komme med litt info for det frste et hvert bilde som legges ut p nett kan bli manipulert. Slik at det blir slik som den som har manipulert nsker det. Det kan vre bilde av voksne eller barn s enkelt er det et hvert bilde som blir lagt ut p nett kan misbrukes av de som nsker det. 

Men det man m se p her etter min mening disse nettovergriperene som driver inne p darknett trenger ikke gjre dette da det florer bilder og filmer av reelle overgrep som skjer mot barn. Det florer av bilder av  barn som er nakne, s ja ikke legg ut et bilde av barnet ditt nr det er nakent er min mening. Men f.eks legge ut et bilde av barnet sitt som sitter i sol stol med shorts p seg spiser is. Eller barn som svmmer i basseng eller sjen med shorts eller badedrakt. Eller i en leke situasjon har p seg en shorts eller en lett sommerkjole. Det burde man helt klart kunne legge ut, uannsett s kan man ikke garantere seg mot at bilder blir misbrukt om man n har p seg en varmedress fra felleskjpet eller en shorts/sommerkjole. skal man vre hysterisk s lar man jo nettovergripere styre livet sitt. det er vel ikke det man nsker at de skal f enda mere "makt"

Problemet med bli hysterisk er at man klarer ikke se klart, man tror man har eneretten p hva som er riktig man setter seg ikke nok inn i saker. Man lytter ikke til mennesker som vet mer om et tema. man begynner overfre drlig samvittighet til andre som ikke har noen grunn til ha det. Da de ikke har gjort noe galt. Hysteriet skaper bare enda flere tabuer og stigmatisering som igjen gjr det vanskligere for utsatte for nettovergrep fortelle. Tenk deg f.eks en 14 r gammel jente eller gutt. Som synes det er kjekt at mor eller far har delt bilder av dem nr dem var yngre. ikke ser noe galt i det, s kommer de plutselig over et bilde av seg selv som i utgangspunkte var et uskyldig bilde tatt i en hyggelig setting. Men som har blitt brukt i en mye mindre setting. Tror man virkelig at de vil fortelle om det hvis de vet at mor eller far har ftt tyn fra andre for at de har lagt ut bilder av barnet sitt. Nei de vil ikke det for de er lojale mot sine foreldre som aldri har gjort dem noe galt. de er redde for at noe skal skje med foreldrene hvis de forteller s de holder det hemmelig. da har jo faktisk overgriper ftt det nyaktig slik som han eller hun nsker. 

Det blir en hemlighet de kan fortsette som fr for "ingen" vil si noe, tenk p den skyldflelsen det barnet sitter med den skammen som bygger seg mer mer opp. det behovet for kunne fortelle om det som ikke blir dekt, de fleste av oss vet hvilke senskader slikt kan fre med seg. Se for deg et annet scenario barnet forteller sine foreldre om det. Foreldre vil da som oftest fle en skyldflelse fordi de har lagt ut bilder, men tenk hvor mye strre den blir hvis de nrmeste sier f.eks hva var det jeg sa. Man legger  bare strre byrder p uskyldige mennesker. Som har mer enn nok av skyldflelse allerede i en slik situasjon. Man br som oftest ha tiltro at foreldre gjr riktige valg for seg selv og sine barn s lenge ikke ting viser seg helt over stokk stein.

S m man se p hvem er det som lager et slikt hysteri hos enkelt mennesker der er det flere som trr feil. Jeg har sett tilfeller av politi distrikt kaller overgreps filmer og bilder for barne pornografi. Som etter min mening er et helt fullstendig uvettig begrep. For det frste s har ikke overgrep noe med pornografi gjre i det hele tatt. Barn har ikke noe med pornografi gjre man m faktisk kalle en spade for en spade, det er overgrep. kalle det for noe annet er bare skape forvirring over begreps bruk. Det legger igjen flere tabuer rundt temaet skaper hysteri enda mere redsel blant mening mann. man vil enda mindre snakke om det. Samtidig satt p spissen ved bruke feil begrep s lager man en form for unnskyldning for overgripere, som vil bruke alle begrep som p en eller annen mte kan virke "formildende/unnskyldene" for sine handlinger som et verkty for "legitimere" sine handlinger. Politiet br vre de frste som burde vite at feil begreps bruk ikke tjener til noe. 

S er det media sin part i de fleste saker synes jeg de klarer seg greit men til tider s er senasjons overskrifter som er viktigst en litt lite objektiv fremstilling av slike saker. Med p lage en ensporet debatt som blir for mye fleles ladet lite konstruktiv. Man hauser hver andre opp glemmer tenke klart. nr man ikke tenker klart s klarer man ikke se lsninger utenom "ekstreme" lsninger som ingen er tjent med. Aller minst de som blir utsatt for nettovergrep. det er vel ikke de man nsker ramme de har jo gtt igjenom nok spr du meg. S bruk sunn fornuft del bilder av dine kjre sm med god samvittighet ikke lytt til hysteriet selv om den som er hysterisk i sin egen tanke gang mener det godt. S virker det fullstendig mot sin hensikt.

Ta vare p hverandre

Mange tar livet og personene i det som en selvflge.. nr den dagen kommer at de ikke er her mer,sitter man tenker p hva man skulle gjort annerledes. Sett pris p og ta vare p hverandre og elsk nr du kan.. Dden er s endelig. Dette er ordene til den flotteste personen jeg har mtt, jeg fant ut at de er verdt utdype. Av en eller annen grunn s ofte tar man hverandre for gitt, som selvflge. man pleier ikke relasjonen slik den trenger bli pleid. For utvikle seg i en sunn og god retning. Vi alle mennesker har et behov for bli satt pris p og verdsatt for den man faktisk er. Vi alle har et behov for kjenne at noen elsker en bli mtt med kjrlighet. Men detsverre s er det mange som ikke fr oppleve akkurat det, eller nr de fr oppleve det s er fles det som for sent. Man tror ikke helt p det. Pga det har vrt noe ukjent for dem i lang tid, pga andre har sett p dem som selvflge. Dette er noe som ofte rammer mennesker som har vrt utsatt for overgrep, mobbing, vold i nre relasjoner, eller andre traumatiske opplevelser. Men som sagt det er like viktig for alle ikke bli sett p som selvflge. 

S kan man jo stille seg sprsmlet hvorfor blir det ofte slik at andre tar en som en selvflge, et vanskelig sprsml svare p det egentlig. Kansje den ene part aldri har lrt seg at man skal verdsette andre. Kansje har man selv opplevd bli tatt som en selvflge derfor ikke kjenner til noe annet. Men for blir det litt rart at man da behandler andre p en slik mte spesielt hvis man ikke selv blir behandlet slik. Da burde man jo se at her har jeg gtt glipp av noe fr. Man burde sette pris p at det er noen som viser en at man ikke er en selvflge. da spesielt hvis man har opplevd selv ha blitt tatt som en selvflge.  

Samme personen sa dette ogs:Nr jeg dr hvor mye du er glad i meg og hvor mye jeg savner deg.Fordi det er de ordene jeg vil hre mens jeg fortsatt er i livet. dette er veldig sant det er for mange som ikke fr hre dette fr det er for sent. nr det er for sent s vil man aldri f vite at noen akkurat er glad i dem eller savner dem. Etter min mening s burde man minst en gang om dagen si til noen at man er glad i dem mene det. Man burde ogs vise det med handling, det trenger ikke vre noe stort. Det er faktisk slik at de sm ting betyr ofte mye mer enn de store ting. Det som f.eks gi en person en god klem, eller gi dem trst nr de trenger det. Vre en person som er til stole p viser at man er tilliten verdig som man fr. Dette hres jo ut som enkle ting men for mange s er det vist vanskelig vre snn. I min verden s er det uforstelig at det skal vre s vanskelig. Ja man kan glemme seg av og til noen dager er det vanskelig vise til andre at de ikke er en selvflge. Men snn er livet men problemet begynner nr det blir en vane at man tar noen som en selvflge. S begynn bry deg om andre du vil se at andre vil bry seg om deg, de som tar deg som en selvflge fortjener ikke vre i livet ditt. For de ser ikke hva de gr glipp av. De ser ikke deg som den verdifulle personen du er, de ser ikke forbi de maskene man legger p seg for late som at alt er greit. Mens det innvendig er en lengsel etter ikke bli tatt som en selvflge. Det skal da ikke vre s vanskelig vre et med menneske spesielt nr man fr s mye igjen for vre det.

Menneske mter og nre relasjoner

I lpet av livet s mter man p mange mennesker noen liker man noen liker man ikke. Noen fr man en flyktig relasjon til. Andre en jobb relasjon, venner bekjente og noen fr man en nr relasjon til. Det er det som er "normalt". Men s har vi de som er reasjonsskadd dvs som har f.eks opplevd/opplever vold i nre relasjoner eller overgrep. Da blir dette med menneske mter og spesielt dette med nre relasjoner vanskelig. mange skyr mennesker og nre relasjoner i lang tid som voksen nr de har f.eks har kommet ut av en overgreps situasjon(er) eller har brutt ut av et forhold som har vrt preget av vold.

Hvorfor skyr disse menneskene nre relasjoner og menneske mter? Det kan det vre flere rsaker til men noen av rsakene er at de er redde for pne seg for andre. For vise svakheter for de tror de har mange svakheter som andre vil utnytte til sin egen vinning. For det har de lrt igjenom mange r med bli trykket ned og blitt mishandlet utsatt for overgrep osv. For med de fysiske overgrepene og den fysiske volden s flger ogs med den psykiske mishandlingen. Som ofte arter seg med trusler. Nedsettende ord om hvor lite verdt man er som person at ingen bryr seg om en som person. Du klarer deg ikke uten meg ingen andre vil ha noe med deg gjre. overgriper/voldsutver bruker alle midler for bryte ned den utsatte. passer selv p fremst som den sympatiske, snille personen uttad. Slik at ingen skal tro p den utsatte hvis den tar til mot fortelle.  Alt dette er en del av spillet for kunne beholde makten over den utsatte, for det hele er faktisk snakk om ha makt over et annet menneske. 

S nr dette menneske endelig kommer ut av situasjonen s er det s redd for pne seg for andre. Fordi det tror av hele seg at "alle" andre er lik det de har kjent p kroppen i alle r. Man er ogs redd for at andre ikke vil takle hre p hva de har opplevd.Man blir s redd at man prver alt det man kan skyve mennesker bort som egentlig vil en bare godt. For man kan ikke tro at det er noen som vil en godt. Jeg har vrt en av  dem jeg sier vrt men alt endret seg for en liten stund siden. Noe som jeg aldri hadde trodd ville komme til skje. Ja jeg har et godt forhold til arbeids kamerater og "familie" da mener jeg min foster familie. Som mange andre som har opplevd overgrep og vold. S hadde jeg begynt innfinne meg med situasjonen at jeg kommer ikke til f noen nre relasjoner. Jeg kommer ikke til finne noen som jeg kan prate med alt om. Selv om det er en god del mennesker som har sagt til meg hvis det er noe s bare si i fra. Jeg vet  at andre som har vrt og er i min situasjon opplever det samme. At det er mennesker som sier er det noe s er jeg der. Men med sine erfaringer s tror man ikke helt p det. det er utrolig vanskelig f til snakke. 

Men s utrolig nok s plutselig s mter man et menneske som det bare sier klikk med alt faller liksom p plass. Ja jeg vet det hres helt merkelig ut, jeg selv var fult innstilt p at det kom aldri til skje meg. jeg vet om mange som har sltt seg med ro at ja ja det skjer ikke, men jeg kan bare si at det kan skje nr man faktisk minst venter det. Hadde man spurt meg for en mnd siden eller to-tre mnd siden s hadde jeg sagt sorry det skjer ikke. Noe som jeg hadde faktisk sltt meg til ro med egentlig for ca et r siden. Jeg mange andre tenker at ja ja det er noe man fr ofre for prve ha det s godt som mulig, ja jeg vet at man "nekter" seg selv et grunnleggende behov. Men med de erfaringer man sitter med s er det et behov som aldri har blitt dekt s hvordan kan man da savne noe man ikke kjenner til?

Pluss man vet at egentlig s er det behovet s sterkt at man kansje delegger seg selv i sken etter f dekt det behovet. Pluss nr man merker at noen vil gi en det man egentlig nsker over alt i verden s skaper det s mange indre konflikter at man nesten fler det som at man blir "gal". Men jeg vil si at det er faktisk mulig at man mter et menneske som er der for en i tykt tynt. den opplevelsen av mte et slikt menneske kan egentlig ikke beskrives fr man opplever det. Jeg vet at en del av mine lesere ikke vil tro dette ja jeg er helt med. For jeg ville egentlig ikke trodd det selv fr det plutselig skjedde. S n skal jeg komme med en drlig klisje kan jeg oppleve det s kan alle det. Ja nre relasjoner skaper mange indre konflikter man diskuterer med seg selv. Man kjenner igjen gamle mnstre man prver hele tiden ikke la flelsene lpe avgrde med en. Man prver sl p fornuften bremse stoppe opp tenke seg om. Samtidig som man lengter etter den flotte tingen som en god nr relasjon er, jeg vil rde en hver ta sjansen nr den kommer. Ja helt klart mulig at man gr p nok en smell, tenker faen det var ikke verdt det. Det gjr bare enda mere vondt, man lukker seg enda mer inn, men ja det er mulig oppleve noe godt med en nr relasjon eller et menneske mte. Jeg er en av de heldige som faktisk fr oppleve det n, ja til tider s er det slit. Men veier man opp mot det man fr s er det bare fantastik. Dette ble et vel personlig innlegg men hper for det at det vil gi noen f troen p at ting er mulig uannsett hvor lang tid det tar. Vi alle fortjener et lite yeblikk av lykke selv om det kansje ikke varer s lenge. For min del s tror jeg fast bestemt p at det kommer til vare lenge. skulle jeg ta feil s vil jeg for det huske det som en god opplevelse.

2017 m nok engang ta tak i ting

Skulle egentlig skrivd dette for en liten stund siden, men med jul og annet s ble det ikke slik. Men nok engang s m jeg ta tak i hva en del kvinner har av syn p andre overgrepsutsatt enn kvinner. Kvinnefronten er jo en slags gallions figur i s mte. Men det blir enda vre nr fremtredende stortingspolitikere viser et gangsyn p dette omrdet. Som viser s fullstendig mangel p kunnskap p dette feltet at det er skremmende. 

N fr jul s kom en person jeg kjenner med en oppfordring til forskjellige navngitte politikere om at de burde sl ring rundt alle overgrepsutsatte ikke bare kvinner/jenter. Det ble en liten debatt rundt dette der blant annet denne fremtredende stortingspolitikeren kom med noen kommentarer. Denne politikeren er rep for SV kom med et argument for at de stiller seg bak alle overgreps utsatte da hun henviste til boken til Inga Marte. Alts hun prvde gi et inntrykk av at det var SV som parti som hadde skrevet denne boken. Noe som jo ikke stemmer i det hele tatt. Denne boken skrev Inga Marte som privat person i den perioden hun hadde trekt seg tilbake fra politikken. Ikke en eneste krone har SV heller gitt til dette prosjektet s her kom denne politikeren med en blank lgn. Noe jeg ppekte raskt. Jeg spurte ogs hvorfor det har seg slik at man ikke ser SV som fremtredende p demonstrasjoner ol der man faktisk tar med alle overgrepsutsatte. Men nr det gjelder demonstrasjoner som bare gr p kvinner som utsatte s er de der med hyt heva faner. Det fikk jeg ikke noe svar p det ble helt stille. Det sier egentlig nok for meg at det ble stille.

I samme debatt var det en fra partiet rdt som kom med en kommentar som var slik som dette: Jeg har hrt mye om kvinner som sier at bare menn er overgripere, men ikke sett det. Alts denne skulle frem til at det er lgn at det er slik. Jeg ba denne personene om sette seg mer inn i debatter ol. Som svar fikk jeg at jo det gjorde denne personen men den hadde fortsatt ikke sett slikt. ville gjerne ha beviser for dette, jeg mtte som sant siat jeg sparer ikke p linker i fra alle de utallelige debattene jeg har vrt i. siden hxn hadde hrt s mye om dette s burde det vel vre nok bekreftelse p at slikt skjer. Da ble denne personen meget snurt lurte p om jeg mente om hxn ly. Jeg svarte at det fikk hxn tolke som den ville selv. nok engang ble det stille merkelig nok. 

S egentlig er det ikke s rart at kvinnefrontens verdensbilde og andre ekstremfeministers bilde fr lov til regjere nr vi har politikere som sitter der med bind for yene ikke vil se fakta selv om de blir klasket mitt i trynet p dem. Jeg frykter at jeg nok blir ndt dette ret ogs skrive mye om dette. Faktum er uannsett hva kvinnefronter blinde politikere vil tro ikke tro. Alle kjnn er utsatt for overgrep og det er overgripere blant alle kjnn snn er det.

En annen ting som jeg ogs m skrive noe om er at i Desember i fjor s tok Nrk opp problematikken rundt overgrep mot menn. Med en flott dokumentar og div artikkler om dette. All re til Nrk og de utsatte mennene som stilte opp for bryte ned tabuer rundt denne problematikken. I en artikkel s ble det tatt opp mdre som som forgriper seg p egen barn ikke noe ukjent fenomen. Men mange tabuer rundt dette tydeligvis ble dette drpen for en del bedrevitere innen for denne type problematikk. For ikke lenge etter p s mtte Nrk komme med en artikkel der de mtte forsvare at de tok opp problematikken rundt overgrep mot gutter/menn og kvinnelige overgripere da mdre spesefikt. 

Jeg har jo ingen anelse om hvem Nrk fikk kritikk i fra jeg kan synse og mene mye om det. de fleste av mine lesere regner jeg med skjnner hvor jeg vil rette pekefingere. Jeg burde egentlig slutte bli overrasket over at mange viser s stor motstand mot de faktiske forhold, men jeg m rlig innrmme at jeg gjr ikke det helt. Selv om det ikke er uventet at man mter slik motstand, men kjre kritikere av at helheten blir tatt opp. Dere er faktisk med indirekte hjelper overgripere med deres kritikk av at dette blir tatt opp. Dere er med p gjre at de som har vrt utsatt for overgrep av kvinner ikke vil bli trodd, da tenker jeg ikke bare p gutter/menn som har blitt utsatt for overgrep av kvinner. Jeg tenker like mye p jenter/kvinner som har det ja hvis du ikke viste at det ogs skjer s kan jeg informere deg om at det skjer. Men det hrer vi ogs s alt for lite om. 

S mitt nske til kvinnefronten andre ekstrem feminister andre som er blind for de faktiske forhold. Ta dere en tur til optikeren f p dere brillene se. Du ser det ikke fr du tror det men du m ogs se det slik at det blir mulig tro det. La oss i 2017 kjempe for alle overgreps utsatte uannsett kjnn for det er det de trenger. Godt nyttr

PS jeg vet jeg skriver mye feil men minner p at jeg har skrivevansker regner med att de som leser mine innlegg likevel forstr budskapet mitt.

jul med din glede???

Da nrmer det seg  kraftig jul de fleste gleder seg til den. De skal tilbringe den med familie, venner osv. Spise god mat med tilhrende god drikke enten av litt alkohol eller annet. Julen er jo en hytid som skal bringe familien nrmere hverandre det er jo flott. Men jeg vil som en del andre snakke om de som ikke synes julen er s stort eller gruer seg til jul. 

Jeg selv har egentlig ikke vrt noe stor tilhenger av jul den har bringt opp mange negative flelser. Mye p grunn av hva jeg har opplevd tidligere i min oppvekst. Jeg har egnetlig ikke noen familie som jeg kunne tilbringe jul med. Joda jeg hadde en fosterfamilie fra jeg var 16 som jeg feiret jul sammen med. Men det var ikke det samme da. Jeg ble trist i jula flte meg ensom egentlig som et utskudd som ikke kjente p julestemningen gleden ove r feire det sammen med de som skulle st meg nrmest. Jeg likte jo ikke mine biologiske mor eller min stefrar. Ville ikke ha noe med min sster gjre, fordi jeg flte jeg var sviktet avdem. klarte meg fint uten dem. Men likevel kjente jeg vel p et savn , det er jo ikke rart nr man blir foret med hva enn man s p. Denne gleden over jul der man fikk se p tv familer som koset seg sammen tok vare p hver andre. Julen er jo gjenomsyret med akkurat det budskapet.

S mine tanker gr til de som ikke synes jul er noe stas som gr inn i en sikkelig tung periode pga de fr ikke blitt en del av det som er "normen"nr det er jul. De som kjenner ekstra mye p ensomheten og savnet med kunne f dele julen med andre som ville ha betydd  noe for dem. For de barna som  er redd nr f.eks tante/onkel kommer p besk, for da vet de  at nr kvelden nrmer seg. S vil noen ta i dren dems krype under teppet elgge seg sammen med dem. Og overgrep skjer barnet skulle nske at det kunne fortelle men ingen ville tro p det. For tante/onkeler jo s snille bare se p de flotte gavene du fr fra dem.

Eller de som voksen alder har blitt sltt handen av fra sine nrmeste pga de har fortalt om overgrep fra nrmeste familie. Men de andre i familien vil ikke tro p det, eller sier det er p tide du kommer over det. Det som har skjedd har skjedd slutt grunn over det med. Eller de barna som vet at nr det gjelder jul s vil det vanke ekstra mye juling hvis man ikke er glad er sammen med familien. jeg m ogs innom de barna der foreldre og andre i familien drikker seg fra sans og samling der barna blir overlatt til seg selv. Vil preisere at jeg ser ikke noe galt i ta seg f.eks en l til maten eller en skarp en, men nr man har barn s alt med mte.

Jeg tenker p eldre som ikke fr besk av barna  sine pga de er s opptatt  med egne juleforberedelser at  de ikke har tid. Eller de som er innlagt p psykiatrisk som m feire julen der uten at noen kommer p besk. Det gjelder like mye de som er innlagt i somatikken. De som ikke har noen nre relasjoner som de tr sprre om de kan f komme p besk i juletider. Eller alle de som ikke tr sprre noen i det hele tatt  fordi de er redd for vre til bry for andre. De vil ikke laste sine  problemer p andre i redsel for delegge julestemningen til andre.

S da blir man sittende der for seg selv kjenne p tristhet, sorg, grt ol. bare  teller ned  dagene til det hele er over. De orker ikke se p tv  for der er det jo bare juleglede det blir en slags form for turtur se p det. Pgga man blir minnet hele tiden p hvaman selv ikke har, men s inderlig skulle nske seg at man har.

Man fler seg som utskudd hvis man blir spurt er du i julestemning man m nesten svare at joda man er det, selv om man har mest lyst til si det som det er. Men det kan man jo ikke for man vil jo ikke legge en demper p andre sin julestemning. Jeg tenker p alle de som faktisk synker s dypt ned i alt at de velger ta sitt egent liv. For det er ikke stikke under en stol at mange velger gjre det i slike hytider for smerten blir alt for stor. Har vrt der selv der jeg har sett p det som eneste mulighet, emd tanke p at ingenn vil jo bry seg jeg sitter jo her helt alene.

S tenker jeg p de som har s drlig rd at de rett slett ikke har mulighet til feire jul, selv om de nsker det spesielt hvis de har egne barn. De vil s gjerne gjre noe  godt for barna men det gr rett slett ikke.

Ja dette innlegget er nok ikke med p skape julestemning men det er det heller ikke ment som. Det er ment som at vi m prve ikke glemme dem. Samtidig som at de som faktisk fr en god julestemning har en flott jul har i bakhodet over hvor heldige de er som har det slik. For det er ingen selvflge i det hele tatt. Fr man vet ordet av det s kan  ting skje at det ikke er sikkert at man har det slik neste r. 

N vil jeg si til slutt at jeg skal ikke klage s mye, jeg har en fantstisk fosterfamile som jeg fr komme til den dag i dag for feire jul sammen med. Selv om jeg har et annstrengt forhold til jul s hjelper det litt. Jeg fler meg ikke fullstendig som en del av fellesskapet men de innkluderer meg i det. det gjr det mye lettere. jeg slipper sitte alene s jeg er heldig som bare det snn sett. Jeg m ogs si at jeg synes de er utrolig tffe de som tr st frem   sprre om hjelp i jula da tenker jeg p ensomme som forteller hvordan de har det. spr rett ut om noen kunne tenke seg feire jul sammen med dem. en  stor takk til  alle de menneskene som faktisk pner sine hjem for ensomme og andre som sliter med julen. Dere gjr en fantastisk jobb, en takk til de som har fosterforeldre som jeg har som innkluderer en som  en del av familien. Dere hjelper utrolig mange. S derfor vil jeg nske alle mine lesere en s god jul som mulig. til de av dere som ikke fr en s god jul tror meg jeg vil tenke p dere, vet at det ikke hjelper s mye. Men det er det lille jeg fr gjort

Snne som oss

Var tema p den nasjonale personlighetspsykiatri konferansen til Nasjonalt kompetansesenter for personlighetspsykiatri sin nasjonale konferanse den 1-2 desember i r. Dvs tema var hvordan personer som har eller har hatt et diagnose av art personlighetsforstyrrelse har eller har blitt mtt av spesialist helsetjensten. Dette er et tema jeg har tatt opp tidligere i denne bloggen da jeg tok opp fordommer i forhold til personlighet. Men ser at det er ndvendig ta det opp igjen. Spesielt etter f ha hrt flere sine opplevelser. Det frste jeg skal ta opp er de fordommer der folk tror at nr man har en personlighetsforstyrrelese. Heretter kalt PF. S er hele personene forstyrret, slik er det ikke.

Kan ta en sammenligning kansje ikke den beste men det fr n s vre. Se for deg at du har knekt foten da er det akkurat det som er problemet. Dvs du har ikke knekt hvert eneste bein i kroppen. det samme kan man si om en Pf. Det er en del av personligheten som har en "skade" som oftest kommer pga ytre erfaringer som f.eks utsatt for traumer. Dvs mobbing, overgrep, omsorgssvikt ol. Dette kan sl ut i forskjellige typer PF. Den mest kjente ut i fra hva jeg har ftt med meg er borderline eller p godt norsk emosjonelt ustabil Pf. ja jeg kan skjnne at for den vanlige borger s kan det hres ut som personene er spik spenna grn. Men snn er det ikke, de fleste psykiske lidelser er reaksjons mnster som er en rsak av normale reaksjoner p unormale ting som man har opplevd. da m man faktisk se p hva er det personene har opplevd. S slutningen er det er ikke hele personene det er noe "galt"med men en del av den. 

For f en PF diagnose s m man kvalifisere div krav for hver enkelt PF diagnose mange av dem kan vre flytende i forhold til vr enkel PF diagnose men det er de som skinner gjenom som sterkest som legger grunnlag for en spesefikk Pf diagnose. Som sagt s er det et sterkt fokus p borderline det kan jeg skjnne for mange av  dem som har/hatt denne diagnosen har  blitt mt p en uverdig mte i mte med  helsevesnet. De blir mt med holdninger som konflikt skende, oppmerksomhetssyke, behandlingsresistente osv. De blir utelukket fra behandlings opplegg bra pga de har en PF diagnose, n gjelder det ikke bare de med borderline. Jeg hadde en paranoid Pf diagnose og sterke trekk til en unnvikende Pf. husker mitt frste mte med psykiatrien da jeg var innlagt 9 mnd ved en Dps. Jeg s at de hadde en del gruppe terapi timer som jeg tenkte at jeg kunne hatt nytte av. Men siden jeg hadde PF s ble  jeg fullstendig utelukket fra disse timene. Generelt s ble jeg ikke behandlet noe spesielt godt. Det var ei av de annsatte som prvde bygge opp en relasjon, noe som er  viktig for meg. For min del s ser jeg p det med relasjoner som  meget  viktig for kunne g inn  i behandling, men hxn ble frosset ut av  de andre annsatte etter min mening. Husker spesielt jeg skulle ha et mte med en psykiater som hadde satt seg i hode at jeg skulle kastes ut av  avdelingen. Greit nok problemet var at jeg hadde ikke noe sted dra. Jeg  hadde ikke noe sted bo. Men hxn ville kaste meg ut. Denne milj arbeideren hadde sagt til meg fr mte at hxn skulle stille opp for meg.

Men etterhvert som mte pgikk sa hxn ikke et ord, jeg kjente p det som et stort svik og avvisning. Det endte med at jeg ble kastet ut til ingenting. Heldigvis tok Nav grep hjalp meg p dagen. Men tilbake til denne miljarbeideren som jeg mente hadde sviktet meg fullstendig, hxn kunne fortelle meg at hxn hadde ftt streng beskjed om   ikke si et eneste ord under hele mte. Det var min opplevelse men problemet den er ikke enestende for mennesker med en PF diagnose. 

Kan f.eks nevne en opplevelse jeg fikk hre av noen som hadde prvd   ta livet sitt. Det endte med at denne personen  ble plukket opp av ambulanse men ambulanse personellet var nedlatende mente det  hadde vrt bedre om  de hadde plukket opp noen med hjerte innfarkt. Akkurat som at livet  til denne personen ikke var vrdt noe siden hxn hadde prvd ta livet sitt. Pga hxn hadde sunket s langt ned at det var eneste  utveien den s. ALLE liv er da like mye verdt uansett spr du meg. 

Eller en som  ble behandlet drlig av helsevesnet pga Pf diagnose men s kom man frem til senereat hxnnok ogs var bipolar og hadde ptsd. Da skulle alle plutselig hjelpe alt skulle ordne seg. Men nr hxn hadde "bare"en pf diagnose s var det ikke  snakk om f noen form for hjelp. Det er detsverre alt for mange slike historier i psykiatrien ikke bare nr det gjelder Pf diagnoser men generelt. en det skal sies det skjer sakte men sikkert endringer det som er litt synd er at  det  er de med disse diagnosene som m kjempe frem disse endringene. Det burde vre undvendig etter min del. Men samtidig er det ekstremt viktig f bruker stemmene frem slik at behandlere fr et innsyni hvordan det fles p kroppen for den det gjelder. 

S det var fantastisk se reaksjonene til de fagfolkene som var med p denne konferansen nr vi brukere fortale om vre opplevelser. De ble tatt  meget godt i mot. tror nok en god del fikk ynene opp. Samtidig s ble jeg litt undrende til uttalelser som at de var i "sjokk" over hre om vres erfaringer. For som sagt det er ikke enkeltstende opplevelser. Kjenner til veldig mange med de samme erfaringer,s da  ble det litt rart for meg at de ble i sjokk. men  fr tror at  dette "sjokket" kom  pga det ikke er slik disse som deltok p denne konferansen oppfrer seg mot sine brukere. Samtidig som  at jeg hper de tok med seg sjokket sprer det vidre utover slik at de som bruker  en slik drlig praksis fr ynene opp. 

En annen ting som bekymrer meg at det er s ulike muligheter for f adekvat behandling basert p hvor man bor i landet. Spesielt i Nord-Norge der behandlingstilbud er tilnrmet null. Her  har man tydeligvis glemt den bermmte gyldne regel om strre satsning i psykiatrien i forhold  til somatikken. Noe de egentlig har glemt i de fleste helse regionene. Bent Hie sitter igjen som en nikke dukke som ikke klarer f helseregionene til flge opp politiske vedtak. For s langt har det  ftt null konsekvenser for de som ikke flger opp den gyldne regel. 

Til slutt s er det mange som synes at det ikke burde hete personlighetsforstyrrelse det har vrt diskutert om man burde  finne et noe mer passende  navn. Men det er nok en lang prosess mest sannsynlig skjer det nok iingen endringer nr det gjelder det. Jeg  for min del har ikke noe problem med det navnet. Men skjnner at mange har det. mye av grunnen til det er jo den stigmatiseringen de opplever ikke bare fra helsevesnet alene. Men ogs fra befolkningen generelt med utsagn som f.eks hvis noen har gjort en alvorlig kriminell handling s er man raske med sette diagnoser p den som har gjort det uten ha  noe grunnlag for det. Bare for ha sagt det det er ikke det sammesom at nr man har  en diagnose  s vil man gjre en alvorlig kriminell handling

 

Overgrep mot barn

Det har vrt et sterkt fokus p dette i det siste pga saken i Bergen jeg har skrivd noe om det tidligere. n har jeg tenkt ta for meg div reaksjoner fra mennesker p dette med overgrep mot barn. Man har kunnet lese i div kommentarfelt/kronikker,ytringer osv om sjokk, vantro, ddsstraff, overgrep mot barn den nye terroren, pedofili osv. For ta dette med vantro og sjokk frst, jeg blir like forundret hver gang det kommer frem en sak om overgrep mot barn. For hver gang er reaksjonene sjokk og vantro. Man s dette nr det gjaldt overgreps saken i barnehager i Bergen. Man s dette i Alvdal saken, Tysfjord saken osv det virker p meg som det blir et kollektivt hukommelsestap i Befolkningen en stund etter hver slik sak.

For sjokket vantroen er like stor for hver sak s hva er rsaken til dette sjokket vantroen kan man lure p. Noe av rsaken til dette tror jeg ligger i at det fortsatt er mange tabuer rundt dette med overgrep. Dette er ikke noe man snakker om, man vil ikke se det, man ser det ikke fr man tror det, man vil ikke tro at slikt skjer, man fornekter at slikt skjer, man vil ikke forholde seg til det. Men faktum er at dette er noe som skjer hver dag og for begynne med f gjort noe med dette samfunnsproblemet og helseproblemet. Er at man faktisk m ta det inn over seg at slikt skjer. Man m normalisere problematikken rundt overgrep dvs at man snakke om det. Man m tro at det skjer man m f rivd ned tabuene. Disse sjokk utbruddene og vantroen er etter min mening med p bygge opp under at det blir vanskelig for utsatte fortelle om overgrep de har opplevd. For nr noen som har vrt utsatt for overgrep leser om dette sjokket og vantroen. S vil de fort tenke hvordan vil noen tro p det jeg har fortelle, 

Derfor m vi snakke om dette, vi m snakke med barna vre om grenser for egen kropp, vi m snakke med barna vre om at voksne ikke har lov til ta p dem p en mte som barnet synes er ekkelt. Slik at det blir lettere for barn fortelle om slike opplevelser. Med vre pen med barna sine om dette vil barna f tilitt til voksne om at det ikke er farlig fortelle. nr barn forteller s m man holde seg samlet ikke komme med sjokk reaksjoner, man m lytte vise at man tror p barnet. Og man m melde i fra til rette instanser slik at man fr stoppet eventuelle overgrep mot barnet. 

Nr det gjelder kommentarer om ddstraff og andre drastiske ting man burde gjre med overgripere s er nok sikkert tanken bak slike utsagn tenkt i beste mening. Samtidig som det kan vre en frustrasjon over en del straffe utmlinger i overgrepssaker. Problemet med slike utsagn er at det frer ikke til noe konstruktivt. i vrstefall kan det gi overgriper flere streger spille p nr det gjelder f barnet til ikke fortelle om hva som skjer. Se for deg at Mor/far/tante/onkel eller noen andre som str barnet nrt er den som utsetter barnet for overgrep. Vi vet at overgriper bruker strategier som si at hvis barnet forteller om overgrep s vil fryktelige ting skje. Som f.eks at overgriper vil bli satt i fengsel ingen vil tro deg, det er din feil at denne personen gjr dette mot deg osv. Barn nsker ikke at noen som str nrt dem skal i fengsel ol, De blir redde for miste mor eller far for selv om de blir utsatt for overgrep. S vil de fleste barn ikke slutte vre glad i mor eller far eller noen andre som str dem nrt. de vil iallefall ikke nske at de dr s det barnet p 3,4,5 eller 6 r vil bli skremt til ikke fortelle om overgrep i redsel for at overgriper kansje dr om de forteller om hva som skjer. S poenget mitt er ja klart vi skal ha fengselsstraff men vi m ikke gi overgriper mere skyts som hxn kan bruke til skremme barnet til taushet. 

Nr jeg skriver overgrep mot barn er den nye terroren s er det hentet fra en artikkel som var i Bergens tidene . Der artikkel forfatter tar opp hysteriet rundt dette med overgrep mot barn. Se link lengre nede p siden. Artikkel forfatter tar opp den moralske panikken jeg er enig med at man m ikke f panikk nr det gjelder problematikken rundt overgrep mot barn. Panikk gjr at man ikke tenker klart og konstruktivt jeg er enig i at man kan ikke straffe tanker, uannsett hvor lite man liker tankene. Nr det gjelder skildring av overgrep mot barn s er jeg nok litt mere usikker. Artikkel forfatter tar for seg fiktiv skildring av overgrep. Men hvem skal bedmme om det er fiktivt eller ikke er et sprsml som reiser seg hos meg.Den som har skrevet om overgrep mot barn vil nok mest sannsynlig si at skildringen er fiktiv. Noe den da alts ikke behver vre, samtidig som jeg ser problemet med de tilfellene der den faktisk er fiktiv. Jeg er enig i at man kan ikke dmme noen for noe som er fiktivt selv om man ikke liker det som har blitt beskrevet. http://www.bt.no/btmeninger/kommentar/Moralsk-panikk-326942b.html 

Til slutt s m jeg innom pedofili eller rettere sagt formeningen om at alle overgripere er pedofile og at alle pedofile begr overgrep. Dette er formeninger som ikke stemmer med virkligheten. Det er ikke slik at alle som begr overgrep er pedofile, det kan vre helt andre rsaker til at man begr overgrep. Som f.eks kontroll, vise makt over den utsatte i noen tilfeller kan overgriper mene p en eller annen merkelig mte er min mening. At den viser kjrlighet til den utsatte det er overgripers mte vise at den er glad i den utsatte. Ja jeg vet det hres merkelig ut men n er vi mennesker skrudd sammen p forskjellige mter. Og s har det seg ogs slik at alle pedofile begr ikke overgrep. Det finnes en god del som aldri har gjort det eller kommer til gjre det. Pga de har gjenom blant annet behandling lrt seg styre seg. helt til slutt vil jeg bare minne p at overgripere kan vre hvem som helst det kan vre bde kvinne eller mann som er overgriper. Det er noe man heller ikke m glemme, for det er fortsatt slik at gjengs oppfatning blant befolkningen er at det kun er menn som begr overgrep. Men virkligheten er ikke slik nr man skjnner det s kan man begynne konstruktivt belyse denne problematikken.

oprasjon Dark Room. Pedofil saken som er opprullet i Bergen

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt la vre kommentere denne saken til den var ferdig etterforsket. Men nr jeg ser litt p kommentarer rundt saken ol. S ble jeg nesten ndttil si noe om saken n. Det frste jeg vil si er at all re til denne jenta som sa i fra om overgrep, og som gjorde at politiet i Bergen begynte etterforske denne saken. Hun er utrolig tff det str all respekt av at hun sa i fra. Og all heder til moren som tok dette vidre til politiet. Og all re til politiet som satte i gang etterforskningen. I det som kan bli den strste saken i Norge nr det gjelder pedofile nettverk. Ut av 5500 bruker kontoer s har man identifisert 51 menn. her har diskusjonen gtt litt, en del mener at det er feil at man i div media har fokusert p at det har blitt sagt at det er kun menn som har blitt identifisert. Man har savnet en mer kjnnsnytral holdning, jeg er ikke helt uenig i det i utgangspunktet. Men mener santidig at det er innenfor faktisk si hva slaks gruppe det gjelder, p lik linje som jeg mener det er helt innenfor si det hvis det f.eks hadde vrt asylskere, kun kvinner, kun advokater osv.

Men det jeg reagerte p var tv 2 nyhetenes konklusjon om at resten som er under etterforskning er kun menn, refferer til 21 nyhetene den 21 nov. Der man gikk ut sa at dette gjaldt kun menn. N er det som sagt 5500 bruker kontoer som er under etterforskning man har identifisert kun litt over 1 prosent av dem. Da blir det litt feil av Tv 2 nyhetene konkludere slik nr faktisk de som str for etterforskningen ikke har konkludert slik enda. Da saken fortsatt er under etterforskning. 

Samtidig er jeg undrende til uttalelse fra barnehuset i Bergen der en av de annsatte sier vi slutter aldri bli overrasket nr det gjelder slike saker. Hmm hallo dette er faktisk ikke noe nytt det skjer hver jvla dag. Hver eneste dag ret rundt s blir barn utsatt for overgrep, nr man kommer med en slik uttalelse etter min mening. S har man ikke innsett alvorligheten i denne problematikken. 

En annen sak som faktisk gjr meg irritert er hvordan mening mann uttaler seg i forhold til slike saker. Det jeg skal frem til er nr det kommer slike store saker, s er menig mann kjapt ute med fordmmelser osv. ja det er meget bra i utgangspunktet, men jeg sttter ikke uttalelser om innfring av ddsdom for overgripere eller tortur. Som mange roper om det er gjerne de samme menneskene som i neste omgang fordmmer land som har slik praksis. Samtidig s lurer jeg p hvor er de samme menneskene i de mindre sakene som gjelder overgrep. Da er det tyst fra dem av en eller annen merkelig grunn hadde de vist den samme fordmmelsen i det daglige nr det gjelder overgrep s hadde vi kommet faktisk mye lengre nr det gjelder kjempe mot dette samfunnsproblemet/helseproblemet dette er. Men neida da er de stille spr man de om engasjere seg s er det stille helt til det kommer en slik stor sak. 

Problemet her er at denne saken er bare en "drpe"  i forhold til hva som skjer bak skjulte drer p dark nett hver eneste dag. Men det vil man ikke forholde seg til i hverdagen, da lukker man ynene unnskylder overgriper med at hxn er jo en ressursperson osv. Det er faktisk like ille for det barnet som blir utsatt for overgrep fra f.eks kun mor/far eller noen andre i mindre skala en det som har blitt avdekket i denne saken. Som for de barna som har blitt utsatt i denne saken. 

det er noe jeg jeg kommer til gjenta til kjedsomlighet vi alle har et annsvar for vre like oppmerksomme og engasjert uannsett hvilken sak det gjelder. For de fleste av oss nsker jo barnas beste fr jeg hpe. S hver s snill hvis den samme opprrheten i hverdagen som dere viser i disse store sakene som blir opprullet. Det er noe med utsagnet du ser det ikke fr du tror det, det gjelder gjelder like mye i sm saker som i store saker. 

Fordommer i forhold til seksuelle overgrep og vold i nre relasjoner

Det er en del fordommer og stigmatisering av personer som har vrt utsatt for overgrep eller vold i nre relasjoner. Og jeg skal prve si noe om det. Jeg har jo i flere innlegg ppekt hvordan en del feminister har sine fordommer i forhold til at gutter/menn som har blitt utsatt for overgrep. Spesielt nr det gjelder de som har hatt kvinnelig overgriper. Dette er noe jeg har opplevd i en hver debatt/diskusjon som jeg har deltatt i nr det gjelder denne problematikken. En gruppe som muligens mter enda mer fordommer fra denne delen av feminister er jenter/kvinner som har hatt kvinnelig overgriper. 

Akkurat denne gruppen av utsatte er et tema som jeg egentlig ikke kan s mye om, Mye av grunnen til det er at det er et underkommunisert tema det finnes lite forskning og underskelser rundt akkurat dette. Noe som jeg synes er beklagelig mener at det br bli et sterkere fokus p. Det har noe med se helheten av denne problematikken. da m man se alle utsatte p lik linje, og for forebygge s m man se at begge kjnn finnes blant overgripere. 

Men n skal det sies at det er ikke bare er en del feminister som har sine fordommer nr det gjelder overgrep mot gutter/menn. Og jeg kan ogs ta med fordommer i forhold til jenter/kvinner som har vrt utsatt for overgrep. Det finnes ogs menn som har det, n skal sant sies at jeg personlig har mtt lite fordommer fra menn i forhold til dette. Nr jeg sier dette s tenker jeg p at gutter/menn blir utsatt for overgrep og at kvinner ogs er overgripere. I lpet av den siste 5 rs perioden jeg har engasjert meg i dette temaet. S har jeg kansje opplevd 2-3 ganger fordommer i fra menn, mens i en hver debatt jeg har vrt i s har jeg mtt fordommer fra kvinner. 

Men jeg vet jo at andre menn har opplevd en del fordommer fra andre menn, som er samme fordommene som jeg har mtt fra kvinner. Pluss at menn jeg gjerne kommer med at hvis man har blitt utsatt for overgrep av en mann. Nr du er mann selv s er du homo, du er svak som ikke klarte forsvare deg osv. Nr det gjelder utsagn mot gutter/menn som har vrt utsatt for overgrep fra en kvinne. S kommer fordommer som dette gjerne. Du likte det nok, det er ikke mulig at en kvinne kan forgripe seg p en mann, var hu s stygg at du angrer deg osv. 

Der jeg har opplevd at menn har mere fordommer i forhold til overgrep er overgrep/voldtekt mot kvinner. N m jeg presisere at det er et mindretall av menn som har dette. P lik linje som at det er et mindretall av kvinner som har slike fordommer. Men mange av fordommene jenter/kvinner som har opplevd overgrep/voldtekt er: Hvordan var du kledd, du flrtet sikkert med han s da ba du om det, Du skulle ikke ha drukket deg s full osv. Mange av disse fordommene kommer detsverre frem i rettssaker. 

En annen gruppe som mter en god del fordommer nr det gjelder overgrep/voldtekt er utviklingshemmede. Norsk og internasjonal forskning viser at denne gruppen er spesielt utsatt i forhold til dette. Mye av grunnentil dette er at man ofte i saker ser p dem som lite troverdige. Mter et rettssystem som ikke er tilpasset dem. En norsk studie viser at faktisk overgripere i slike saker blir mildere dmt. 

Det har flere mediaer belyst i forhold til at man har spurt forskjellige meddommere om dems syn nr det gjelder voldtekter spesielt. N skal ikke jeg begi meg ut p si at i div rettssaker s har det blitt dmt feil. Da jeg som mange andre ikke har vrt til stede i disse sakene, s man har ikke kjennskap til alt i sakene. Men skal jeg basere meg p det som har kommet frem i media i fra en del slike rettsaker s kan man jo stille seg undrende til noen av avgjrelsene som har blitt gjort. Men sant skal sies dette er saker som er vanskelige det er fort ord mot ord osv. Men i saker der overgriper innrmmer skyld likevel blir frikjent setter en drlig smak i munnen min. 

Nr det gjelder vold i nre relasjoner s er det nok etter min erfaring kvinner som er mest fordomsfulle spesielt nr det gjelder de forhold. Der det er kvinnelig voldsutver da er det uavhengig av om den utsatte for vold er gutt/mann eller jente/kvinne. En god del kvinner mener at nr det gjelder vold i nre relasjoner s er det kun menn som utver vold. Dette har blitt tilbakevist mange ganger av Nktvs og andre. Nr det f.eks gjelder vold mot egne barn s viser Bufdir til at i 2015 s sto kvinner for 14 prosent av mild vold mot egne barn. Mens menn sto for 12 prosent av mild vold mot egne barn, nr det gjelder grov vold mot egne barn s er prosentandelen lik p 4 prosent. Gutter/jenter er like mye utsatt for vold fra egne foreldre det positive er at andelen har gtt ned siden 2007. 

Man finner ogs noen fordommer fra menn nr det gjelder dette med vold mot barn, som f.eks jeg fikk da juling da jeg var barn. jeg har jo klart meg bra. Det er vel den mest klassiske, eller barnet har ikke vondt av det ol. Problemet er at forskning viser at det er stor sannsynlighet at barnet faktisk kan f problemer i etter tid av slike handlinger. 

Til slutt s har vi partnervold/kjrestevold her ser man igjen strre fordommer blant kvinner nr det gjelder det faktum at menn blir utsatt for vold av kvinner.'Nktvs la ut en rapport om dette i 2014 nr det gjelder mild vold s str kvinner for en strre prosent andel enn menn. Mens grov vold s str menn for en strre prosent andel en kvinner. Her ogs er det noen fordommer i fra menn som gjerne gr p at menn som fr juling av kona/kjreste er pingler eller ikke er ekte menn. 

S som en avsluttning p dette innlegget s vil jeg nok en gang si at nr det gjelder disse samfunnsproblemene s m vi slutte se p kjnn. Vi m se p det som et samfunnsproblem som rammer alle. Vi m ikke vre redde for snakke om dette, for snakke om dette vil etter hvert ta livet av fordommer og stigmatisering.

 

Feminisme/Antifeminister

Her beveger jeg meg nok inn p et betent omrde, men man ser i samfunnsdebatten som har vrt i det siste at dette er noe som m taes opp. Nr man ser p hva feminisme str for for. Feminisme str for er en fellesbetegnelse for ideologi, idtradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjnn.Selve ordet feminisme kommer opprinnelig av det latinske ordet feminia, som betyr kvinne.Feminismen har flere ideologiske retninger, men felles str mlsetninger om at menn og kvinner skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar.

Allerede her skurrer det for meg meg. Hvorfor har man valgt kalle det feminisme som er et ord som er s nrt knyttet opp til kvinne som kjnn. Nr hovedpoenget er at uavhengig av kjnn s skal alle ha like rettigheter, muligheter og ansvar. N skal sant sies det er ikke feminismen jeg vil til livs, for jeg er helt enig i at man skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar. De jeg vil til livs er de grupperinger som bruker feminisme som et forsvar for sette seg selv i en "offer rolle" som jeg etter min menig mener at man ikke er tjent med. Jeg vil til livs de som bruker feminisme som et forsvar for komme med ekstreme beskyldninger mot andre kjnn da spesielt mannen. Med det mener jeg uttalelser som at alle menn er voldtektsmenn, alle menn er voldsutvere, menn kan ikke bli utsatt for overgrep/voldtekt. Kvinner forgriper seg ikke p andre, kvinner utver ikke vold i nre relasjoner. De samme grupperinger som over ser forskning og rapporter som ikke passer inn i dems verdensbilde om at "alle"  kvinner er et "offer" for "alle" menns sine handlinger. Som bruker feminisme som et forsvar for kjempe for likestilling kun for sitt eget kjnn. De samme grupperinger som tror de har eneretten p hva sannheten er nr det gjelder kjempe for rettigheter, muligheter og ansvar. Det som er det strste problemet er at de delegger og vanner ut hva feminismen egentlig str for, og i dragsuget s drar dem med seg de. Som faktisk str for kjerneverdiene i feminismen. Jeg har og er med i en god del debatter der kjnns sprsml blir tatt opp, spesielt nr det gjelder dette med vold/overgrep i nre relasjoner og generelt. jeg ser ofte at nr en/ei kaller seg feminist s kan det fort virke som en rd klut for en del. I visse tilfeller s blir det som en rd klut for meg ogs, og da tenker jeg at det egentlig er ille at noen grupperinger. Med ekstreme meninger har klart delegge s mye for en bevegelse som egentlig har mye fornuftig med seg. Man kan blant annet takke mange feminister for at overgreps problematikken kom frem i lyset tidlig p 70 tallet. Ja jeg kan henge meg opp i at de da ogs fokuserte kun p at kvinner ble utsatt for overgrep. Men skal gi dem den at p den tiden s var overgrep noe ikke noe man snakket om i det hele tatt. S at de fikk det frem takk for det feminister. sant skal sies de fleste feminister deler ikke de oppfatningene som disse ekstreme grupperingene innefor feminismen. det har man jo sett i div avis oppslag der flere feminister gr s langt at de ikke nsker bli knyttet opp til feminisme. det er jo trist at ekstremister innenfor feminismen er dem som skal f lov til styre samfunns debatten. Det er synd at etter min mening flere og flere tror p disse ekstreme holdningene og meningene. Heldigvis er de i et ftall generelt. Men jeg synes merke en mer og mer vridning til at mange fremtredende debattanter, og andre som sitter i posisjoner der de faktisk skal vre til hjelp for andre uavhengig kjnn p like premisser. Er med p legitimere ekstreme holdninger. Jeg merker meg ogs en vridning i fra media der man er veldig flink til helle mer besin p blet til dem med ekstreme meninger. Det som er klart for min del erat disse grupperingene innefor feminismen nsker ikke ikke likestilling osv, de nsker en kjnnskamp. i visse situasjoner s har utsagn som er med p lage det til en kjnnskamp blitt en slags form for politisk korrekthet. nde dem som da kommer med noe som da vil vre politisk ukorrekt. 

Men som jeg nevnte tidligere i innlegget her s skurrer det for meg at man kaller det feminisme vre for disse kjerneverdiene. Et ord som jeg synes passer mye bedre er ekvalisme som for meg er et kjnnsnytralt ord. Og som da vil vre mye mer dekkende for grunnverdiene i feminismen. 

S var det antifeminister beskrivelse av dem er at dem er i mot feminisme og minst en av grunnpilarene i feminismen. Og det er stemmer nok sikkert for noen, og da er man igjen tilbake til det jeg vil kalle ekstreme holdninger. Og er for meg like p jordet som ekstreme feminister. De er ogs med p lage samfunnsproblemer til kjnnskamp isteden for faktisk fokusere p at samfunnsproblemer er akkurat det. at de ikke er en del av et forsk p lage ting til en kjnnskamp som ingen er tjent med. For da vil man bare ligge i hver sin skyttergrav ikke komme et steg vidre. 

Men jeg tror mange som kaller seg antifeminister egentlig ikke er det, men de kaller seg det pga at de forbinder ordet feminisme med ekstreme holdninger. S da skjrer de alt over en kam. Som jeg nevnte tidligere ordet feminisme blir som en rd klut. N er ikke jeg tilhenger av skjre alle over en kam, spesielt med tanke p at det store flertall deler ikke de ekstreme meningene. Men det som er trist er at ofte s fr ikke det store flertall like mye oppmerksomhet som de som har ekstreme meninger. da fr man en veldig polarisert debatt der beskyldningene hagler over hvert enkelt kjnn. 

N vil noen sikkert mene at jeg har skrivd mye om feminisme lite om antifeminisme ja det stemmer bra. Begrunnelsen min er som sagt tidligere at jeg tror mange som kaller seg antifeminister egentlig ikke er det. Men har blitt satt i en slik bs pga dems motstand mot ekstreme feminisiske holdninger. dem har kansje til og med satt seg selv i en slik bs i mangel av noe bedre.

Krisesentersekretariatet

I perioden 25 nov til 10 desember skal krisesentersekreariet ha en kampanje med fokus p vold mot kvinner. http://Krisesentersekretariatet dette ser jeg som problematisk da det str i retningslinjene til dem at menn og kvinner skal vre likestilte. Det str faktisk nedfelt i loven for krisesentrene, med en slik kampanje s er med med p bryte egne retningslinjer og lov for krisesenter. Man flger en ensporet holdning om at det er kvinner som blir utsatt for vold og ikke menn. 

Dette er litt int nr man ser p nyere underskelser der det gjelder mild vold i nre relasjoner og psykisk vold s er kvinner overrepresentert som voldsutvere. Mens i tilfeller av grov vold er menn overrepresentrert. Krisesentrene har jo ogs i den senere tid sagt selv at de har hatt en kning av menn som henveder seg til dem. Men med en slik kampanje er de n med p heve terskelen for at menn som har behov for hjelp fra dem. Dette kan da umulig vre hensikten til dem igjen viser jeg til loven og retningslinjene de har. Kan jeg kan heller ikke se at det gagner kvinners kamp mot vold mot kvinner at de stadig blir satt i en "offer"rolle som man har sett tilstadighet i de kampanjene som har vrt rundt vold i nre relasjoner og overgrep. En annen ting som er int er at nr vi bruker samme definasjon av overgrep som vi bruker for kvinner opp mot menn. S er prosentandelen av utsatte om trent like stor ca 25 prosent.

Krisensentersekretarietet i trd av sin posisjon og retningslinjer og lov skulle da holde seg for gode kjre en kampanje som er ensrettet mot et kjnn, og faktisk gjre det de er satt til fokusere p vold i nre relasjoner uavhengig av kjnn. Og her burde likestillingsombudet kjenne sin beskelses tid ppeke at det er brudd p gjeldende retningslinjer. Det kan ikke skal ikke vre krisesentersekretariet sin rolle vre med i det som stadig mere har blitt en kjnnskamp nr det gjelder vold i nre relasjoner og overgrep. Deres oppgave er vre tilstede for begge kjnn, noe de vanskelig gjr med en slik ensporet kampanje. 

Det eneste man oppnr med dette er at det blir vanskeligere for menn oppske en slik tjeneste nr man fremhever et slikt kjnnsfokus, noe man da virkelig ikke ville tro er nskeligt fra dem. S det hele virker lite gjenomtenkt man kan sprre seg om dem ikke rett slett gr ut over sitt eget mandat. Da refererer jeg igjen til retningslinjer og loven. Dette er ikke noe de kan vre bekjent av.

Viser igjen til tall som jeg har nevnt i tidligere innlegg der opp til 66 prosent av alle gutter/menn som har blitt utsatt for overgrep har hatt kvinnelig overgriper dette viser rapport fra Nova. Man er ogs med en slik ensporet kampanje med p skyve under matta vold mot menn i nre relasjoner som det blir gjort gjentatte ganger i slike kampanjer. Man kan sprre seg hva er hensikten med dette har vi ikke kommet lengre i vr viten rundt dette samfunns problemet at det er faktisk ikke kjnnsbasert. Hvorfor skal man vre med p gjre det enda vanskeligere for menn ske hjelp. Nr man har gtt ut ganske hyt sagt det er viktig at menn str frem med sine historier rundt vold i nre relasjoner og overgrep. Men samtidig s er man med slike ensporet kampanjer gjr det stikk motsatte man gjr det vanskeligere. Eksempel i den senere tid har det kommet en del bker der utsatte kvinner har fortalt om sine erfaringer om overgrep disse bkene har blitt viet tid i presse og i div samtaler rundt omkrig i regi av forskjellige org. Nr boken til Tor Halstvedt kom ut med hans overgrepserfaringer s ble den egentlig gtt forbi i ganske stillhet. De eneste org som jeg vet som gikk ut med sttte til han var utsattmann.no og Landsforeningen mot seksuelle overgrep som skrev et takke brev til han. S holdningen nr det gjelder overgrep og vold mot menn i nre relasjoner lever i beste velgende som en slags fornektelse av at slikt skjer. Noe denne 16 dager kampanjen er med p understreke. Jeg lurer flt p hvem som har godkjent en slik kampanje som er stikk i strid med retningslinjer og lov for krisesentrene. hper at de vil redegjre for dette, jeg ser p det som ndvendig ta dette vidre med de offentlige etater som blant annet krisesentrersekretariet for sine bevilgninger i fra. 

Til slutt vil jeg nevne at jeg fr en del tilbake meldinger om hvorfor jeg til stadig tar opp dette med menn som blir utsatt for overgrep og vold. Svaret er s enkelt at noen m jo gjre dette for holde fokus p dette. Ellers s gr det bare i glemmeboken vi kommer ikke noe vidre i lse dette som er et samfunnsproblem og ikke et kjnnsproblem slik som en god del feminister nsker vinkle det som. Da retter jeg pekefingeren mot spesielt kvinnegruppen ottar. Som avviste et innlegg som jeg sendte til dem om problematikken rundt overgrep mot menn. Jeg retter en pekefinger mot kvinnefronten som fokuserer bare p rettsikkerheten for kvinner utsatt for overgrep. Disse feministiske gruppene har etter min mening mistet grunntanken i det som er feminsme som er et likeverd mellom kjnnene i en hver situasjon. De snakker ofte om sinte hvite menn, men glemmer fort at de oppfrer seg til tider som sinte hvite kvinner. Men det er tydeligvis greit s lenge man kan legge all skyld p menn for overgrep og vold. Nr de fleste oppgende mennesker ser at problematikken er mye mer nyansert enn det bildet de vil presentere. n gr krisesentersekretariatet i samme fellen noe som de burde holde seg alt for gode til 

Gutter/menn seksuelleovergrep nr 2

Jeg har skrivd om dette fr, men ser ndvendigheten av ta dette opp igjen. Den 20 okt var jeg p et fagseminar i regi av Reform der temaet var gutter/menn utsatt for seksuelle overgrep. Et tema som det er mange tabuer rundt og mye stigmatisering. Mye av stigmatiseringen har jeg sett i mage debatter rundt dette med overgrep. Og spesielt rundt dette med overgrep utfrt av kvinner, under denne fagdagen kom det frem en del int. tall i forhold til underskelser som er gjort. 

Nktvs har hatt en underskelse der man regristrerte at 33 prosent av alle gutter/menn som har blitt utsatt for overgrep hadde kvinnelig overgriper. Nova har hatt tilsvarende underskelse der tallene viste 66 prosent. Dette er et ganske stort sprik samtidig som det viser at dette faktisk er et strre problem enn man gjerne har trodd tidligere. Jeg kan ikke unng sende et stikk til div feminister som mener at kvinner ikke gjr slikt. Disse tallene str i sterk kontrast til den virklighetsoppfatningen de har. En annen ting som kom frem var etter en underskelse man har hatt blant unge gutter i Sr-Trndelag kunne hele 25 prosent av guttene melde om erfaringer av seksuell trakasering mot dem. Dette er jo noe man har blitt foret med i debatter, kronikker, kampanjer at det bare er jenter som opplever slikt. Nok en gang s ser man en virklighetsoppfatning som ikke samsvarer med fakta. For jeg tviler sterkt p at Sr-Trndelag er enestende nr det gjelder disse tallene av seksuell trakasering av gutter. 

Nrdet gjelder prosentandel av gutter/menn som har blitt utsatt for overgrep s spriker prosentandelen mye. Fra 1-25  prosent rsaken til dette spriket er hva man definerer som seksuelle overgrep. Tar man f.eks bare voldtekt inn i begrept s ligger prosentandelen p 1-3 prosent. Men hvis man utvider begrept til inkludere alt fra voldtekt til seksuelltrakasering s er prosent andelen 25 prosent. Det vil si ganske s likt som prosentandelen av jenter/kvinner som blir utsatt for overgrep. Dette igjen slr ihjel pstanden fra mange om at det er flest jenter/kvinner som blir utsatt for overgrep, en pstand jeg blant annet har hrt fra mennesker som har jobbet i mange r med denne problematikken.

En annen ting som ble nevnt p dette seminaret som jeg synes var meget int var et innlegg fra ei som er annsatt hos PRO setret der de kunne opplyse at blant unge s var det et flertall av guttene som hadde erfaring med salg av sex. Nok engang blir en myte sltt bein under nok engang viser det manglende kunnskaper hos mange som uttaler seg i debattene rundt denne problematikken.

Det kom ogs frem at blant personer med funksjonsnedsettelse som f.eks syn og bevegelse s er gutter mer utsatt for overgrep enn jenter. Alt dette bekrefter nok en gang br snarest mulig bli fokus i overgrepsdebatten at dette er et samfunnsproblem og ikke en kjnnskamp slik mange nsker det skal vre. nr jeg mener mange s m jeg beklageligvis ppeke at kvinner som oftest frer denne debatten som en kjnnskamp der de definerer jenter/kvinner som utsatte og menn som overgripere. 

S vil jeg ta opp til slutt dette med holdninger nr det gjelder voldtekt av menn utfrt av kvinner. Frp politiker Atle Simonsen prvde seg som standup komiker i hjembyen sin i Stavanger. Det m nevnes at han jobber som politisk rdgiver for Bent Hie noe han selv gjorde et poeng av i showet sitt. Han spkte om flere ting. Der i blant menn som har blitt voldtatt av kvinner. Jeg personlig synes ikke det er noe spesielt spke om, men det er heller ikke poenget mitt. Folk liker forskjellig humor snn er det bare. Men det jeg skal si noe om er formen p hvordan han spkte med dette, mten han la dette frem p viser etter min mening en kunnskapslshet om dette temaet. Som man burde tro i trd av sin stilling han selv ikke vil vre bekjent av. Mten dette ble lagt frem p, mener jeg er med p bygge opp under tabuene og stimatiseringen av de menn/gutter som blir eller har blitt utsatt for slikt. Hvis han n skulle spke om dette s ville jeg mene at en mye bedre vinkling hadde vrt satt fokus p fordommene og tabuene. Dette igjen basert p p sin posisjon som politisk rdgiver for Bent Hie. 

https://www.youtube.com/watch?v=U_hm7j-uO1k 

Jentedagen/Plan Norge

I forbindelse med jentedagen deler Plan Norge ut en pris til ei jente/kvinne/org som har utmerket seg i sitt arbeide det siste ret. Noen av de nominerte var disse.

  • Andrea Voll Voldum for mot til fronte voldtekt som tema og skape debatt om holdninger
  • DIXI - Sttt kampen mot voldtekt for mobilisering mot voldtekt
  • Kvinnefronten for mobilisering mot voldtekt
  • Kvinnegruppa Ottar for mobilisering mot voldtekt
  • Oslo Krisesenter for mobilisering mot voldtekt
  • Dina-stiftelsen for verdifullt arbeid for voldtatte jentebarn i Kongo

noen av dem synes jeg var gode nominasjoner vinneren ble Andrea Voll Voldum det er en verdig vinner ikke noe si p det. S skal ikke skrive s mye mer om akkurat det. Men det jeg vil skrive noe om er noen av de andre nominerte. 

Nr 1 Kvinnefronten for moblisering mot voldtekt. Her kan jo noen som ikke har like god oversikt tenke at ja men det er jo flott. ja snn isolert sett s er det jo det. Men det mangler en vesentlig del her. Denne mobliseringen gjaldt kun for kvinners rettigheter rettere sagt utsattes kvinners rettssikkerhet. Alt s de overs glatt utsatte menns rettsikkerhet. S kan man jo si men det er jo Kvinnefronten s det ligger jo i navnet dems, og det er jo i og for seg et poeng. Men et slikt skille p kjnn nr det gjelder utsatte for overgrep gir ikke noe godt bidrag i kampen mot voldtekt/overgrep. Det er bare med p forsterke stigma/tabu rundt voldtekt/overgrep mot menn/gutter. Det er samtidig med p forsterke myten om at det er bare menn som voldtar/forgriper seg noe de fleste som har fulgt med vet at ikke stemmer. Det samme kan helt klart sies om nominasjonen av Kvinnegruppa Ottar pluss at en del av dem som er med i denne gruppen, ikke alle men en del. Har et rimelig forvrengt bilde av menn noe som man tydeligvis synes er greit siden det fr lite oppmerksomhet. 

Til slutt Dina stiftelsen for verdifullt arbeid for voldtatte jentebarn. Nok en org som har et ensporet kjnnsfokus nr det gjelder denne problematikken. det er en smule spesielt nr blant annet en avis i England for en tid siden hadde en stor artikkel om hvordan det ikke fantes en eneste hjelpeorg. For gutter/menn som blir voldtatt blant annet i Kongo. I den artikkelen tok de opp overgrepsproblematikken mot gutter/menn i Afrikanske land og i krigsherjete omrder. ppekte at det ikke fantes noe hjelpeapperat fra noen av de store org. Som arbeider i disse omrdene for gutter/menn som hadde blitt utsatt for voldtekt/overgrep. Omrder som blant annet Plan jobber i, s det undrer meg at en stor og annerkjent org som Plan som jeg tolker som en org. Som skal vre til hjelp for alle. Kan vre s ensporet nr det gjelder kjnn i sitt arbeide nr det gjelder denne form for problematikk. Noe de ogs viser med disse nominasjonene som jeg har ppekt. Ja jeg vet at dette er nominasjoner som har blitt foresltt av andre, men etter min mening burde de ikke vrt vurdert p det grunnlaget de har blitt vurdert p. Jeg skjnner heller ikke hvorfor Plan Norge vil vre med p fronte en slik ensporet kjnnsforskjell nr det gjelder voldtekt/overgrep problematikk. 

En annen sak jeg stiller meg sprsml er hvorfor har dem ikke ogs en guttepris nr de frst nsker fokusere p kjnn. Er det slik at Plan synes at jenter/kvinner sitt arbeide p disse omrdene er viktigere enn gutter/menn sitt arbeide? Burde ikke Plan representere begge kjnn ikke vre med p fyre opp under en "kjnnskamp"? Dette er ikke frste gangen jeg "arresterer"en stor org i et ensporet fokus p kjnn, for en tid siden s hadde Amnesty en kampanje mot voldtekt/overgrep der fokuset som vanlig var p kvinner/jenter. Der jeg og noen andre ppekte at det var ensporet, noe de faktisk tok til seg etter en stund endret p kampanjen. Slik at den omfattet gutter ogs, men dette burde vre undvendig i et opplyst samfunn som vi lever i. Og store internasjonale org burde iallefall holde seg for gode til drive p en slik mte. 

Men jeg vil bermme Redd Barna for sin kampanje #jegerher der man hadde fokus p begge kjnn. Jeg vil ogs bermme Landsforeningen mot seksuelleovergrep som har programfestet at de skal ha et kjnnsnytralt perspektiv nr det gjelder dette.

Det var denne omgangens utblsning ha en fortsatt god dag.

Dobbemoralen har et oppsving

Jeg m nok engang tilbake til oppstyret rundt mannegruppa ottar. Frst vil jeg si at det er noe beklagelig at det som burde vrt hovedpoenget i denne debatten, som er de faktiske truslene mot navngitte personer. Deling av bilder, hevnporno uten samtykke. Ble noe tilsidesatt i de fleste debattene som holdt p i gr. Det kan ikke sies mange ganger nok at slikt ikke er akseptabelt. Og det er flott at de som har ftt slikt annmelder dette. 

Mye av hovedfokuset ble p det jeg kaller usmakelige vitser. N er det ikke forbudt ha en usmakelig form for humor, det er heller ikke forbudt reagere p slik humor. Men her s man tydelig hvordan dobbeltmoralen vokste seg stadig strre og strre. La meg frst ta eksemplet podcasten til Tusvik og Tnne to av vre skalte fremste kvinnelige komikere. I podcasten sin for et par dager siden sitat fra Aftenposten journalist Ingeborg Sennest : "I den gode podcasten sin, som helt fortjent har et par hundre tusen lyttere, langt flere enn de som leser inne p Mannegruppa Ottar, spkte de to i gr om overgrep mot en seks mneder gammel baby. Eksplisitte ord og utmattende bilder rundt voldtekt av spedbarn. Hvor er den moralske forargelsen?" Dette ble tatt opp i en del av debattene men reaksjonene p dette kan man vel trygt si uteble. Som forsvar til at man ikke reagerte p dette var konteksten. I min verden er dette like usmakelig vitse om uannsett hvor det kommer i fra. Men det er tydelig at slik er det ikke for alle, da er det ikke s rart at man synes dobbelmoralen hersker. For dette burde de samme menneskene som forarget seg over vitsene i Mgo. Forarge seg over ogs. 

Et annet argumet som kom frem var at noe slikt ville man aldri finne i noen kvinnefora bare menn kan vre s idioter spke med slikt. Da vil jeg vise til denne linken fra kvinneguiden. Ja den er to r gammel men fikk langt i fra alle moralistene som hadde sitt si i gr til reagere da.   http://forum.kvinneguiden.no/topic/894582-skikkelig-dr%C3%B8ye-vitser-og-ordtak/ . Igjen vises det etter min mening en dobbeltmoral for dette kommer det ikke store oppslag om, eller opphetede debatter rundt. Men nr det samme dukker opp i ei gruppe for menn s er alle menn noen svin osv.

Nr man ser p truslene som har blitt fremstilt av Mgo s er de som sagt ubrukelig, men igjen slr dobbelt moralen til igjen. For mange av de som fordmmer disse truslene. Er like kjapt ute med trusler mot dem som fremsatte dem frst. da tenker jeg ikke p trusler om at de blir annmeldt. For det skulle bare mangle at de ikke ble det. Men det er trusler om juling, kappe av dem pikken ol pluss rekrenkelser om at alle menn f.eks er overgripere. Eller utsagn om at alle som har lest/delt disse vitsene er pedofile. 

Man vet jo ogs at i noen kvinnegrupper s blir menn ganske s nedsettende beskrivd. en av begrunnelsene som blir brukt som forklaring p at det er helt greit. Er at man har opplevd overgrep fra menn, s da er det helt legetimt skjre alle over en kam. De samme personene gr etter min langt i unnskylde overgrep utfrt av kvinner med begrunnelse av det skjer s sjeldent. S det trenger vi ikke bry oss om. Hmm nok et eksempel p dobbeltmoral.

Det er ekstremt sjeldent at jeg er enig med Sophie Elise men hennes fremgangsmte i forhold til den sjikane som hun ble utsatt for i Mgo. Synes jeg p en mte var grei. Der hun gikk etter de som konkret hadde kommet med slikt. N er ikke jeg noen stor tilhenger av henge ut folk med navn, men det er mye bedre enn dmme en hel gruppe pga noen idioter. 

Jeg personlig dmmer ikke alle kvinner for vre noen mannehatende utysker selv om en gruppe kvinner uttaler seg p en slik mte. Det blir like dumt som si at f.eks alle flyktninger er noen lykkejegere pga noen av dem er det. Eller si pga Isis s er alle muslimer terrorister, Eller si at alle alene mdre er noen snyltere som kun er ute etter penger. Pga et ftall av dem er det. Eller si at alle ufre er late ubrukelige navere som ikke nsker vre i jobb, pga noen f er det. 

Mannegruppa Ottar

Mannegruppa er ute i hardt vr nok en gang. det er jo helt forstelig nr de legger ut videor og bilder av personer uten tillatelse. Har medlemmer som mener at 13 ring burde voldtaes og oppleve andre voldelige handlinger. Slikt er ikke akseptabelt unnskyldningen til en av dem, om at at han hadde tatt noen pils osv. Er alt for tynn for det finnes ikke noen unnskyldninger for slike kommentarer. N skal sant sies jeg er ikke medlem av denne gruppen s jeg kan ikke uttale meg om hva det meste av innholdet der er. Men litt tilbake til forrige gang de var i hardt vr, da var det etter min mening grove vitser det ble fokusert p. ja det var vitser som ikke jeg ser p som humor, og tar sterk avstand fra slike vitser. Men det som er litt intresant her, er at mange av disse vitsene har fr de ble lagt ut i denne gruppen. Vrt publisert i radio programmet radioresepsjonen. Men av en eller annen grunn ble det ikke viet noe oppmerksomhet, vitsene har vel ikke blitt noe mer usmakelige pga de havnet i mannegruppen ottar. Jeg vil vel mene at de har vrt like usmakelige hele tiden. N er disse vitsene dratt frem igjen i div blogger som markerer sin avsky. egentlig ikke noe feil med det, men hvis de som drar dem frem igjen hadde fulgt med litt. S ble disse vitsene fjernet etter forrige oppstyr. En annen sak som jeg lurer p er dette oppstyret kommet pga det er en mannegruppe? Det igjen basert p at det var ingen reaksjoner nr dette ble sendt ut p radio.

En annen sak jeg reagerer p er at mange som gr ut mot denne gruppen skjrer alle medlemene over en kam. Dvs de mener at i underkant av 40 tusen menn har disse holdningene setter pris p slike vitser ol. Mange sletter venner fra Facebook som er med i denne gruppen, da blir sprsmlet mitt hvorfor ble man venn med disse personen i frste omgang. Hvis man mener de har slike holdninger som en liten del av gruppen har. Man burde vel kjenne sine venner spass at man vet noe om holdningene dems. Eller er det bare lettere dmme dem snn uten vidre basert p at de er med i en gruppe. Denne fordmmelsen av alle menn som er med i denne gruppen, kan satt p spissen sammenlignes med de som mener at f.eks alle muslimer er terrorister. Noe som er en talentls pstand og de som kommer med slike pstander blir jo sterkt imtegtt. Hvorfor er da greit dmme alle menn som er med i denne gruppen?

Nr det egentlig er de som kommer med usakelige og stygge kommetarer osv man burde fordmme ikke en hel gruppe. Har man kommet s langt i likestillingens navn at det er en slags "krig" mellom kjnnene at det viktigste er rakke ned p hverandres gruppe skjre alle en hver over en kam. 

Mangekvinner sier at menn burde si fra at slike ting som har blitt delt i denne gruppen som ikke er akseptabelt ikke er det. Men samtidig skjrer man alle over en kam. Hvordan skal man forvente seg at man skal st p en side som mener noe negativt om en pga kjnn?

Man kommer ikke noe spesielt vidre med bekjempe uakseptable holdninger ol hvis man skylder p en hel gruppe. De man br g etter er de som kommer med slikt. s fr man la de som ikke sttter slikt vre ikke plassere dem i en boks der de ikke hrer hjemme. 

Psykiatrien

Jeg selv er bruker av psykiatriske tjenester, og er ganske s opptatt av dette emne. I den forbindelse er jeg med i en god del FB grupper der det er mange brukere av psykiatrien som er medlemer. noe jeg synes ofte gr igjen er negative erfaringer, det er meget sjeldent lese noe om positive erfaringer. de som skriver om noe positivt fr veldig lite respons p sine erfaringer. Mens de negative fr stor respons. Innimellom s virker det p meg som man er ute etter ta psykiatrien for alt. S jeg tenkte jeg skulle ta et lite oppgjr med dette.

N skal sant sies jeg har ogs hatt negative erfaringer med psykiatrien og mener selvsagt at dette m komme frem i lyset, for bedre tjenesten. Men bilde er en del mer nyansert enn en ensidig vinkling. Frst s kan man ta debatten rundt medisin bruk i psykiatrien. Som oftest fr man hre ganske s ille historier om negative erfaringer rundt dette med medisin bruk. Og hvor lett det er f medisiner nesten som man fr dem kastet dem etter seg. ja man har sett en kraftig kning nr det gjelder medisinering i psykiatrien. Som man helt klart kan stille sprsml ved, men n er det snn at alle saker har to sider. For det frste s er det en del som faktisk fr en lettere hverdag pga medisiner og det er et perspektiv som ogs m komme frem. Noe som har manglet i debatten rundt medisinfrie tilbud. Jeg har ikke noe problem med medisinfrie tilbud det ser jeg bare psom et strre mangfold innen for det psykiatriske tilbudet. Men jeg reagerer sterkt nr noen deler bekymringer rundt dette nesten blir halshugd for at de har en annen mening. Det er viktig f frem alle sider ved alt i en debatt slik at man har mer informasjon om en sak. Og da kan danne seg et bedre bilde av en sak. Flestparten som er veldig kjapt ute med ksa nr noen sier noe som kan oppfattessom de har betenkligheter med medisinfrie tilbud. Er mennesker som har blitt tvangsmedisinert. har full forstelse for at det bli tvangsmedisinert er en negativ opplevelse. personlig s er jeg ikke for tvangsmedisinering utenom hvis det er siste utvei for redde liv. Men det har seg n slik at alle i psykiatrien ikke blir tvangsmedisinert, det er noe man br se i denne debatten.

Det er viktig f med alle sine opplevelser ikke bare se sin egen gruppe sine opplevelser, da fr man fort skylapper for andres erfaringer. Som sagt det finnes bde drlige og gode erfaringer med psykiatrien. som jeg nevnte tidligere i dette innlegget s har jeg ogs hatt negative erfaringer. Men jeg har ogs hatt og har positive opplevelser. Uten den hjelpen jeg har ftt de siste rene som jeg fortsatt fr. S ville jeg ikke ha kommet s langt som jeg har kommet i min egen prosess. Jeg har en fantastisk behandler som er ekstremt tlmodig med meg. Selv om jeg ofte unngr behandlingstimer, noe som er helt normalt for meg. Da jeg er en unnvikende person p en god del omrder helst vil slippe g inn p en del temaer, selvom jeg vet at g inn p disse temaene vil hjelpe meg vidre i min prosess. Jeg har vrt p to forskjellige dgn traumeavdelinger. Den ene var fantastisk fra frste stund noe som kan forklares med at de hadde holdt p en stund. tilpasset seg ut i fra hva behovene til brukerene var. Den andre var ikke en like postiv opplevelse frste gangen jeg var der. Noe som kan forklares med at jeg var med p den frste gruppen de hadde der. Men jeg har sett at den avdelingen har utviklet seg mer og mer i en positiv retning, som jeg erfarte selv neste gang jeg var der. Og som ogs er responsen fra nadre brukere som har vrt der. Uten psykiatrien hadde jeg heller ikke ftt muligheten til vre med pvirke i forhold til behandling innen for personlighetspsykiatrien p nasjonalt niv som jeg gjr n. Ved sitte i et nasjonalt ekspertrd og en nasjonal referanse gruppe. Jeg hadde heller ikke hatt muligheten til vre s pen om egen psykisk helse. Eller at jeg har vrt utsatt for overgrep, eller muligheten til engasjere meg i problematikken rundt overgrep.

Det er trist synd at de psoitve erfaringene som det finns mange av drukner i det negative, det burde vre plass til alle erfaringer i debatten rundt psykiatrien. jeg m si at jeg egentlig hadde forventetmeg at brukere av psykiatrien ville vre de som var mest pne for forskjellige erfaringer. Men detsverre s er det som ellers i mange debatter mener man ikke det samme som de som roper hyest. S blir man enten oversett eller man fr en verbal skyllebtte for komme med et annet syn. Man ville ftt en mye mer pen debatt hvis man lyttet til alle respekterte alle sine erfaringer. Det er ikke det samme som at man behver vre enig, men etter min mening vil det gjre debatten mye mer fruktbar.

Voldtekts debatten

Det er p tide si noe igjen om det som jeg mener er en ganske s ensporet debatt som har vrt i det siste. Da tenker jeg siden henleggelsen i Hemsedal saken. Men frst vil jeg poengtere sterkt at jeg er ikke ute etter anngripe de jentene/kvinnene som forteller om sine opplevelser av voldtekt. Det kan ikke understrekes sterkt nok hvor viktig at disse historiene dem blir fortalt. penhet om voldtekt og overgrep er et alfa og omega.

Men de jeg vil rette en pekefinger i mot er forskjellige samfunns debatanter, div kvinnesaksforkjempere, fagfolk, media ol. Fokuset til de aller fleste er p at det er menn som er overgripere ferdig med det. Noen f nevner s vidt i en bisetning at menn kan ogs bli utsatt. Smak p ordet kan hvis man har fulgt med nogenlunde s vet man at menn blir ogs utsatt for overgrep og voldtekt. Man vet ogs at kvinner ogs er overgripere. Det man ogs vet at det mest sannsynlig underraporteres kraftig nr det gjelder overgrep mot gutter/menn og spesielt nr det gjelder gruppen som har vrt utsatt for overgrep/voldtekt av kvinner. Dette er noe som blant annet kripos tar opp i sin rapport nr det gjelder overgrep som nylig ble ferdigstilt lagt ut. De er ikke de eneste som har ppekt dette Nktvs har sagt det samme de regionale Rvts har ppekt det samme.

Men likevel s er kjnnsfokuset i debatten veldig ensporet f.eks en artikkel som var lese i media for en stund siden om en mor som hadde hatt voldtekts samtalen med sin snn. Jeg har ikke noe problem med det for man br snakke med barna sine om denne problematikken. Men det jeg undrer meg p er at det var ikke snakk om ha en slik samtale med sin datter nr tiden var moden for det. Neida det var bare hennes snn som skulle f hre den, og den skulle han f hre jevnlig til den dagen hun gikk i graven. Dette blir bare s fullstendig feil i mine rer. Sakens kjerne er at man m snakke om overgrep/voldtekt grenser for egen kropp, og andres kropp til bde dttre og snner.

En annen artikkel som jeg reagerte p er det tegnehanne som har skrevet. Der hun sier at bde menn/gutter og jenter/kvinner blir utsatt for overgrep, og at det ogs finnes kvinner som forgriper seg. Men det er mer unntaket enn regelen s derfor vil hun bare snakke om menn som overgripere. Igjen en ensporet vinkling man ser ogs at utryket voldtektsmann gr igjen i debatten. Jeg mener det er et feil ord bruke pga det fokuserer bare p et kjnn. Det riktige ordet bruke ville vre voldteksforbryter da det er kjnnsnytralt. En annen uheldig konsekvens av denne ensporet debatten er at man ubevist gjr det lettere for kvinnelige overgripere da man ikke har fokus p disse. Dette er nok ikke en nsket konsekvens fra dem som uttaler, men er likevel en konsekvens.

Man ser ogs i forskjellige kvinnesaksgrupper der noen prver ta til ordet at bilde er mer nyansert enn de mest ihuga kvinnesaksforkjemperene forfekter. Nrmest blir halshugd hvis de sier noe som ikke passer inn i bildet. Kan nevne f.eks jeg fikk hre at i en slik gruppe var det en diskusjon rundt demostrasjonen som var rett etter at dommen i Hemsedals saken ble kjent. Der hovedbudskapet var mer rettssikkerhet for kvinner. Der da en person ymtet frem p at det kansje burde vre mer rettssikkerhet for alle overgreps/voldtekts utsatte fikk klar beskjed om at da kunne denne personen lage sin egen demonstrasjon. S man kan undres hva er motivet til dem som ikke vil likestille alle som har opplevd slike traumer. Man vet jo at utsatte uannsett kjnn sliter i ettertid. Hvorfor skal man da bare over se en gruppe utsatte?

Man ser jo at det er noen som sier at det er viktig at menn forteller om sine overgreps historier. Men med den vinklingen debatten har s vanskeliggjr man det for menn fortelle. Man underbygger tabu rundt overgrep mot menn/gutter, og spesielt dem som har hatt kvinnelig overgriper. Orginasjonen Utsattmann er i kontakt medmange menn som har vrt utsatt for overgrep. Og i forbindelse med et jegerher arr. I Trondheim kunne de opplyse om at ca 35 prosent av alle menn/gutter som har vrt utsatt for overgrep, var det kvinnelig overgriper. Det er ikke en ubetydelig prosent andel, det er heller ikke en andel som vi ikke kan snakke om.

Jeg m ogs si at jeg reagerer sterkt nr kvinner som har vrt utsatt for overgrep engasjerer seg i kampen mot overgrep men vil bare engasjere seg i forhold til kvinner. argumentet for gjre det er at det er s f menn/gutter som blir utsatt s da er det tydeligvis ikke s viktig for dem. Alle overgrepsutsatte burde jo st sammen nr det gjelder dette. Det som er beklagelig er at dette nok ikke blir siste gangen at jeg og andre m ppeke denne ensporheten nr det gjelder denne problematikken. det synes jeg egentlig er trist for man hadde oppndd s mye mere med ikke gjre dette til en kjnnskamp. Og man burde vite s pass mye om denne problematikken at den er mer nyansert enn det bilde man viser frem n.

 

Rettssikkerhet for overgrepsutsatte

Har ikke skrivd noe her p en stund s da er det p tide at jeg kommer med noe. I disse dager har vi hatt rettsaken i forbindelse med gjengvoldtekten i Hemsedal der 3 menn ble frikjent for gruppe voldtekt. I mine yne synes jeg jo det er merkelig at et mindretall i en rettsak skal avgjre at noen er uskyldige. Enda merkeligere blir det nr de samme mennene blir dmt til betale erstatning i saken. jeg skjnner veldig godt at denne kvinnen som ble utsatt for dette gikk ut med navn p overgriperene. S kan man jo heller diskutere hvordan store deler av det Norske folk reagerer p dette.

Men det jeg vil si noe om er demostrasjonene som var i gr i regi av kvinnefronten. Med slag ordet bedre rettssikkerhet for kvinner i overgrepssaker. Da lurer jeg veldig p om kvinnefronten lever 20 r tilbake i tid. Vi vet at rettsikkerheten til alle utsatte dvs kvinner og menn burde bli bedre. Det har da vrt nok av artikler i aviser der gutter har sttt frem og fortalt om sine opplevelser. I mte med politi og rettsvesen etter at de har blitt utsatt for overgrep, men av en eller annen merkelig grunn s er det da stille fra bde den ene og den andre fronten. Vi har sett en god stund n at div kvinnesaksforkjempere nsker at overgrepsproblematikken skal vre en kjnnskamp. Dette har de vist med uttalelser av art snn som denne: Det er bare menn som forgriper seg og det er bare kvinner som blir utsatt. Eller som f.eks denne det har ikke s mye si at gutter/menn blir utsatt for over grep da det skjer s sjeldent. Og noen benekter det faktum at det finns kvinner som forgriper seg.

Demonstrasjonen i gr er nok et tiltak for f dette til bli en kjnnskamp og i et ledd for overse en gruppe utsatte for overgrep p sidelinjen. Det er ikke s rart at gutter og menn vegrer seg for fortelle sine historier nr de opplever holdninger om at de er ikke s viktige. Det som er int er at en studie i fra Usa hviser at omtrent like mange gutter som jenter blir utsatt for overgrep. Vi vet at det finnes 20000 menn i Norge har vrt utsatt for voldtekt. Jeg kan bare tenke meg hva mrketallene er.

Vi vet at flere menn enn kvinner begr selvmord her til lands man kan jo undre seg p hvilke historier som gjemmer seg bak disse selvmordene hos menn. Vi vet at menn bruker opp til 20 r fr de tr fortelle om sin overgreps historie. Jeg trodde i min villfarelse at mlet skulle vre at alle overgrepsutsatte skulle kunne fortelle om sin overgreps historie fortest mulig. Men denne ensidige holdningen om at kvinner er utsatte og menn er overgripere er iallefall ikke til hjelp.

Organisasjonen Utsattmann kan fortelle at etter samtaler og mter med tusenvis av menn s har ca 35 prosent av dem kvinnelig overgriper, det kan man vel kalle en stygg ripe i glansbildet om at bare menn er overgripere. Jeg vet om flere kvinner/jenter som ogs har hatt kvinnelig overgriper. Hvorfor er kvinnefronten og andre kvinnesaks org s stille om akkurat dette. Jo for det passer ikke inn i dems forestilling om at det bare er menn som er overgripere. Man vinner ikke kampen mot overgrep ved la det bli en kjnnskamp det eneste man gjr er faktisk legge til rette for den gruppen av overgripere man ikke nsker fokusere p. Man legger rette til for at den gruppen utsatte som man ikke vil rkjenne finnes blir enda mer stimatisert og skjvet ut i kulden.

S kjre alle kvinnesaksforkjempere som ikke vil se virkligheten i ynene les dette nye. Overgrep er ingen kjnnskamp det er et stort samfunnsproblem der bde kvinner og menn blir utsatt. Der bde kvinner og menn er forgripere og skal man f gjort noe med dette problemet s m vi dra i samme retning.

Og til slutt tror dere egentlig at alle kvinner nsker bli satt i den offerrollen som dere faktisk setter dem i med denne ensidige kjnnsvinklingen dere driver p med?

Depresjon

Depresjon er et veldig kjent problem for tiden men hva er egentlig depresjon en forklaring er denne:

Vanligvis kreves en varighet p minst to uker. En skiller mellom alvorlige, moderate og milde depresjoner. Depresjonsflelse eller depressive forstyrrelser er en mild depresjon og forekommer 2-3 ganger s hyppige som alvorlige depresjoner. En egen tilstand kalles dystymi og er karakterisert ved et mer kronisk forlp over flere r.

Hovedsymptomene er depresjonsflelse, tap av interesser og lyst, og redusert energi og kt trettbarhet.

Andre symptomer kan vre skyldflelse eller drlig samvittighet, mindreverdighetstanker eller nedsatt selvtillit, selvmordstanker, konsentrasjonsvansker, psykomotoriske forstyrrelser (rastlshet, uro, oppspilthet eller hemning), svnforstyrrelser, nedsatt appetitt eller vekttap.

Jeg sliter med en langvarig mild/moderat depresjon som jeg har hatt over lang tid. Drlig samvittighet pga jeg ikke kommer f.eks sikkelig gang med trening. Det er ikke noe overskudd. Og det er trygt vre hjemme, det er ikke noe uventet som kommer til skje. Men samtidig s er jeg en relativt sosial mann, som liker treffe mennesker. Men jeg kan fort g lei av dem, og da dumper jeg dem for vre alene. Jeg likte trene fr men den drstokk mila har blitt s lang at den vikrer uoverkommelig. det er gjerne slik depresjon jobber. Man synes ting som var overkommelige fr. Ikke lengre er det, samtidig s vet jeg at ved trening s vil sjansen for komme ut av depresjonen ke. Andre ting som pvirker meg i hverdagslivet er at jeg liker ikke ha besk hjemme hos. Hjemmet har blitt en sikkelig "trygg" jeg vil ikke at andre skal forstyrre akkurat det. Nr det gjelder mindreverdighetstanker. S fler jeg ofte at jeg er mindre verdt enn andre, jeg er 44 r har ikke egen leilighet ingen fremtidsutsikter for f det. det er noe som gnager meg kraftig, for da har jeg ikke noe tilby. Hvis jeg f.eks skulle mte en av det annet kjnn som er int.Noe som gjr at jeg vegrer meg sterkt for g inn i noe flelesmessig med en annen person. Jeg har vel p en mte godkjent underbevist at jeg blir en ensom gammel mann uten noen partner. Noe som nok sikker vises med kroppssprk. Som sikkert fr noen potentisial partner til skygge banen. Noe som gjr at jeg mest sannsynlig gr glipp av noen gode relasjoner. Jeg blir misunnelig p menesker som kan dra p ferie ol. fler meg mindreverdig pga jeg ikke har rd til det selv. N kan dette virke som jeg sutrer er ute etter medflelse, det kan jeg si med engang det er jeg ikke. Jeg prver bare si noe om hvordan depresjon kan vre slitsomt for den som er midt i det. Konsentrasjonsvansker er et meget kjent begrep for meg, bruker si at jeg har konsentrasjon som en forvirret gullfisk. Det skulle lese en bok er et langtids perspektiv. Brukte f.eks seks mnd p lese en bok p rundt 300 sider. Svner et gjenomgangende problem s det fr jeg medisiner for slik at jeg kan f relativt god svn de fleste nettern. Nedsatt appetitt er heller ikke noe nytt i hverdagen. En annen side av depresjon nr man snakker om milde/moderate er at alle dager virker like, det er ikke noen store topper eller store nedturer. Det er helt flatt.

Depresjon er noe alle mennesker vil kjenne p i lpet av livet det er ikke ensbetydene med at man fr langvarige problemer av det. Men det finns de som sliter med dette i revis enten lange perioder med mild/moderat. S har vi de med dype depresjoner eller alvorlige depresjoner dette er noe som gjerne gr i daler. En dyp depresjon varer ofte noe kortere en lettere og moderate depresjoner er min erfaring uten at jeg har noe fasit svar p dette. Dype depresjoner frer ofte med seg selvmordstanker, forsk p ta selvmord, selvskading og isolering. Isloreing er ogs gjenkjennbart for milde/moderate depresjoner.

Man kjenner ikke alle rsaker til depresjon. Arv har betydning, srlig for alvorlige depresjoner. Langvarig stress og pkjenninger kan utlse depresjon. Srlig hos eldre kan kroppslig sykdom utlse depresjon. Det ha nre fortrolige er en beskyttende faktor.

Bde menn og kvinner kan ha mindre energi eller bli nedstemte om vinteren.

Hormoner spiller en rolle. Noen kvinner fr dype kortvarige depresjoner fr hver menstruasjon og depresjoner under svangerskap og etter fdsel. Noe som er mer ukjent er at vordende fedre kan f depresjoner nr det gjelder fdsel og forhold til nyfdt barn. Da tenker jeg spesielt p menn som har vrt utsatt for omsorgssvikt og overgrep. De kan slite med tanker om at de kan komme til beg lignende handlinger mot sitt eget barn. Som de selv har opplevd, i barndommen. De klarer ikke f den farsflelsen eller relasjonen til barnet de trodde de ville f. Dette kan fort skape depresjoner. Dette er et felt som det i det siste har blitt tatt litt hensyn til, og jordmdre blir gjort oppmerksom p dette. Men det er langt igjen nr det gjelder dette.

Vold og overgrep mot barn

Tv 2 har denne saken om barn som ikke blir trodd nr de forteller om overgrep http://www.tv2.no/a/8181814/?utm_source=dlvr.it&utm_medium=twitter

Og Aftenposten har denne saken om vold mot barn http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Advokat-reagerer-pa-bagatellisering-av-vold-mot-barn-8453798.html

Og jeg kan nesten ikke la dette g forbi uten at jeg sier noe om det. S la meg frst ta for meg saken til Tv 2. Barn blir ikke trodd nr de forteller om overgrep.Og blir tvunget til bo hos overgriper. Jeg blir sittende med en del sprsml om hvorfor det er slik. Er det mangel p kunnskap? Vil man ikke tro at slikt skjer? Er man ikke klar over de flger det kan f for barnet? Eller vil man bare lukke ynene for at slikt skjer? Det som er et faktum er at barn ned i 2-3 rs alderen finner ikke p slikt helt snn uten vidre. De sakene som er svrt f der det har vist seg vre falsk forklaring om overgrep. Gjelder tenringer, og s vidt jeg husker s er det vel snakk om bare 4-5 saker. Der det har vrt dom for falsk forklaring fra psttt utsatt nr det gjelder barn under 18 r. S nr barn forteller om kjnnsorganer som de m ta i munnen ol. S br det vre lite tvil om at noe har skjedd. Men klart det problematiske er at dette er jo vanskelige saker bevise. For det er gjerne overgriper og utsatt som er alene om dette. S det blir fort ord mot ord, men i disse sakene er det jo ofte snakk om hvor barnet skal bo. Ikke hvor vidt det skal settes i gang en straffe sak. Det vil jo eventuelt komme senere, s her br man faktisk lytte mer til barnet. Og s fr en eventuell etterforskning vise om det har skjedd noe.

For la barnet fortsette bo hos overgriper om det n gjelder fysiske/psykiske overgrep eller seksuelle overgrep. Er legge mere skam p barnet, det vil gjre det vanskligere for det fortellle om ting senere. Da barnet vil f forsterket erfaringen om at ingen vil tro p det. Det at ingen vil tro p det er noe overgripere ofte bruker, som et argumet for at barn ikke skal fortelle. De kan gjerne si at ingen vil tro deg pga jeg er voksen du er bare et barn. Slik holder overgriper et psykisk overtak p barnet.

 

Nr det gjelder saken Aftenposten tar for seg. S er det ikke noe nytt dette med bagatellisering av vold mot barn. Utrykk som opdrager vold har blitt brukt i mange r. Eller at det var bare en uskyldig liten dask osv. Dette kjenner jeg veldig godt igjen i fra min egen oppvekst da bde min mor og stefar lente seg p utrykket oppdragervold. Unnskyldninger som at jeg fikk juling nr jeg var ung, og jeg tok ikke noe skade av det er ogs gjenomgende. All forskning vi kjenner til i dag tilsier at det er store sjanser for at barn som opplever vold. Fr psykiske problemer av det i etter tid. Dette er jo ikke s rart, nr de personene som barnet forventer omsorg av. Faktisk er de som gjr det motsatte. For det frste lrer barnet at konflikter lses med vold, som da til sier at det gjerne er noe dem tar med seg vidre. Og blir voldsutvere selv. Samtidig lrer de frykte omsorgspersoner, noe som igjen kan gjre det vanskelig opprette sunne relasjoner.

N beveger jeg meg inn i en hengemyr der en del muligens er uenig med meg. Men det er ikke til komme vekk i fra at i en del andre kulturer, s er oppdrager vold mere akseptert. Det vil si at man m gjre tiltak for f dem til skjnne at slikt ikke er akseptert her i landet. Det man har sett i noen slike saker der barnevernet har gtt inn og tatt barnet pga vold. Er at disse foreldrene bedyrer sin uskyld og blant annet mener at barnet er tatt pga relgise grunner. Et eksempel p dette er en Rumensk familie som ble fratatt sine barn. Da barna fortalte om vold hjemme. Denne saken har gitt brennstoff til store demonstrasjoner mot barnevernet innenlands og internasjonalt. Jeg m si jeg er glad barnevernet tror p barna i denne saken, og ikke en haug med barnevenrshatere. Som ofte har bare en side av saken. Det som er helt klart at her til lands m vi holde p at vold mot barn er vold mot barn uansett hvilken kultur man har. For eventuelle skader p barn er de samme uavhengig av kultur.

Les mer i arkivet Juli 2018 Mars 2018 Februar 2018
Jurgen Decker

Jurgen Decker

46, Trondheim

Jeg er en mann som har vrt utsatt for overgrep fra jeg var 3-16 r. Har vrt i mange r innenfor psykiatrien som bruker. Er opptatt av dette med overgrep og psykiatrien. S kommer nok til skrive mye om det samt andre hverdags betraktninger. Tidligere styremedlem i landsforeningen for barneverns barn. Tidligere styremedlem i Landsforeningen mot seksuelle overgrep. Erfarings formidler for Nasjonalt kompetansesenter for personlighetspsykiatri

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker